Hva bør skje nå?

Viser til melding fra Store Norske om å legge store deler av driften i dvale på grunn av de lave kullprisene. I denne alvorlige situasjonen for Svalbard samfunnet har vi gjennomgått årsrapporten til selskapet for 2014 meget nøye. Status er alarmerende for alle som arbeider i gruvene, men også for hele samfunnet, så her må alle steiner snus. På grunn av valuta «sikring» var i praksis egenkapitalen i selskapet tapt ved årsskiftet, og verre har det blitt til tross for redningsaksjonen og et kriselån fra staten til 15 prosent rente. Styret uttaler at det er behov for en kullpris på USD 65 for å kunne drive Lunckefjell positivt. Det er kanskje mulig, men det blir en tåkelegging av at Store Norske har tapt egenkapitalen sin i hovedsak på valutaspekulasjon, ekstraordinære nedskrivninger og store kostnader til samfunnsansvar. De investeringene som er gjort blir verdiløse om man stenger gruvene, så de kan man ikke ta hensyn til ved en nedleggelse. Kostnader til samfunnsansvar er heller ikke noe som har med kulldrift å gjøre. På driften gikk selskapet faktisk nesten i null i 2014. Det er dårlig spesifisert hvor mye som er brukt på samfunnsansvar, og det er godt mulig driften hadde gått i pluss uten den posten. Kullprisen i norske kroner har vært stabil de siste to årene.

Årsrapporten til Store Norske nevner ikke valuta spesifikt som en risikofaktor, og siden valutaspekulasjonen gradvis blir realisert etterhvert som man selger kullet, ser det ut som det er de lave kullprisene som er det største problemet. Hadde selskapet rapportert i IFRS (internasjonal regnskapsstandard) ville egenkapitalen slik vi ser det vært tapt... Norske kroner er en energidrevet valuta, og når energiprisene faller, faller som regel også norske kroner. Kull er en energibærer, og det er heller regelen enn unntaket at kullprisene skulle gå motsatt vei av olje over tid. Statoil er et eksempel på et energiselskap som nesten ikke sikrer valuta. Store Norske har de fleste av sine kostnader i norske kroner, og «sikringen» har ført til høyere, ikke lavere risiko. De kunne eventuelt ha sikret noe, men da bare for kull som faktisk er produsert og solgt. Opsjoner er et bedre alternativ, der man kjenner til nedsiden med en gang. Energiprisene er og blir mer stabile i dollar enn i norske kroner. Grafen under viser kullprisen i kroner, mot kullprisen i dollar siste to år.

Så hva bør gjøres nå?
1) Staten bør ta over valuta-«sikringen» ettersom det er en finansiell posisjon som skaper støy i beslutningsgrunnlaget.
2) Kostnadene til samfunnsansvar bør legges over på Svalbardbudsjettet. De hører ikke hjemme i et aksjeselskap som skal tjene penger.
3) Kriselånet fra staten med 15 prosent rente er bare en lek med tall ettersom staten eier 100 prosent. Lånet bør konverteres til aksjer i Store Norske.
4) Det er såpass store positive ringvirkninger for Svalbard samfunnet ved å utnytte de investeringene som allerede er gjort i gruvene at det mest sannsynlig er en billig måte for staten å holde aktiviteten oppe på øygruppen mens turistnæringen og forskning utvikler seg gradvis videre.
5) Dersom staten ikke ønsker å stille opp er privatisering et godt alternativ for å redde aktivitet og arbeidsplasser. Staten har da full anledning til å legge premissene for en slik privatisering i forhold til videre drift.