Kull, Kim og Korea

Tirsdag ble den nye turnusen i Svea avklart. Tidligere pendlerløsninger med to uker i jobb og to uker avspasering er historie i Store Norske. Det blir rett og slett for dyrt for selskapet, som har vært nøkkelen til norsk tilstedeværelse på Svalbard. Det tidligere privateide selskapet gjorde at Norge kunne sikre seg eiendommer på Svalbard da svenskene ville forlate Svea, samtidig som russerne hadde returnert til øygruppa og gjenopptatt kulldriften ved Grønfjorden. Slik sett har kullselskapet bidratt til å skape balanse på en øygruppe med tidvis dobbelt så mange sovjet-russere som nordmenn. Selskapet har også vært garantisten for stabilitet. Under Svalbardseminaret nylig avsluttet historieprofessor Thor Bjørn Arlov et foredrag med å fastslå at Store Norske har vært Norges flaggstang på Svalbard.

Store Norske vil ikke lenger makte å ta denne rollen, og går nå over til å bli en mellomstort (fremdeles stort på Svalbard) selskap med fokus på å utvikle nye næringer og arbeidsplasser, og et håp om å få igjen noe av investeringen som er gjort i Lunckefjellet. 1,2 milliarder kroner har den nye kullgruva kostet, men prisene er foreløpig ikke på kullselskapets side, og spådommene ikke de mest optimistiske. Vi vet at det kan komme overraskelser, men det forblir overraskelser. Nordlys lekte onsdag med click bait-tittelen om at Nord-Koreas leder Kim Jong-un, kan starte gruvedrift på Svalbard etter at The Independent Barents Observer fortalte at Nord-Korea har signert Svalbardtraktaten. Det er lite som tyder på at det blir flere kullgruver på Svalbard, for verken prisene eller opinionen spiller lenger på lag med kullnæringen.

"Kriser skaper friksjon,
og friksjon skaper varme,
som i sin tur er energi"

Arlov konstaterer at historien gjentar seg, og at norske myndigheter igjen har kjøpt seg tid ved å refinansiere Store Norske og legge Lunkefjell i dvale. Forrige gang trodde politikerne at de kunne puste ut de neste 20 årene, men slik gikk det som kjent ikke. Denne gangen snakker vi om en adskillig kortere tidshorisont, tre år.

Men kriser skaper friksjon, og friksjon skaper varme, som i sin tur er energi. Og energi gir som kjent fart framover. Det er derfor all grunn til å tro at Svalbard går en svært spennende tid i møte. I 2017 skal det tas stilling til om det skal åpnes for ny drift i Lunckefjell. I mellomtiden har det kommet en ny stortingsmelding om Svalbard, arbeidet med ny havn er sannsynligvis godt igang, reiselivet har bygd ut hotell- og cruisekapasiteten, fiskerinæringen er til stede og Svalbard står for en viktig del av beredskapen i Barentshavet nord.