Ta varmvannet i bruk

Reiselivet på Svalbard jobber på spreng for å skape aktivitet for turister og tilreisende i og rundt Longyearbyen. Nøtta som må knekkes er mørketiden, som vi er på vei inn i. Etter bluesfestivalen daler aktiviteten, og det blir glissent i bookinglistene. Målet er at det skal være jevn trafikk hele året, og at reiselivsnæringen dermed kan doble kapasiteten og antallet arbeidsplasser. Dette er i høyeste grad i Norges interesse når Store Norske kutter 150 stillinger. Selv om nesten 70 av de ansatte pendler mellom Svalbard og fastlandet, kommer ringvirkningene til å bli store neste år.

"Et slikt fellesgode ligger bare noen hundre meter unna"

I vår kom Masterplan for Svalbard 2015-2025, en gjennomarbeidet rapport fra reiselivsnæringen. Her slås det fast at helårsturisme er en forutsetning for å utvikle mer lønnsomme virksomheter og for å kunne skape flere attraktive helårige arbeidsplasserpå Svalbard. I tillegg heter det at Longyearbyen må være navet, at stedet er «en underutviklet opplevelsesarena», at reiselivet skal være bærekraftig og at det må legges til rette for fellesgoder på reisemålet.

Et slikt fellesgode ligger bare noen hundre meter unna. Hver time pumpes det ut 470 kubikkmeter varmt vann fra Energiverket. Kjølevannet holder en temperatur på opptil 18 grader, og slippes ut på seks til åtte meters dyp, vel 100 meter fra land. Det tilsvarer omtrent halvparten av energiproduksjonen på kraftverket. Daværende gruvedirektør Robert Hermansen lanserte i sin tid ideen med et basseng, helt eller delvis innebygd i glass for å gi god utsikt til nordlys og stjernehimmel. Prisen lå på 25-30 millioner kroner, men Longyearbyen hadde nok av arbeidsplasser, og prosjektet ble det som kjent ingenting av.

Situasjonen nå er at hjørnesteinsbedriften krymper raskere enn en ullgenser i tørketrommelen, at arbeidsplassene forsvinner og at Longyearbyen har et skrikende behov for flere tilbud og -gjester. Den riktig store forskjellen er at dette også går opp for regjeringen, som trenger aktivitet for å gjennomføre norsk svalbardpolitikk, og at pengene sitter adskillig løsere. Nå er tiden inne for å finne fram de gamle ideene til Røde Robert, vurdere muligheter og løsninger og sette dem ut i livet. Utvilsomt vil det være en attraksjon lik Blue Lagoon som vi finner utenfor Keflavik på Island, ikke minst i den mørkeste tiden av året. Jeg har til og med en mistanke om at det sorterer under bærekraftprinsippet.