Om kull og miljø

På sidene 22 og 23 i Svalbardposten 3. juli, sto det to innlegg.

Det ble idealisme og realisme side om side. Slutte med kullldrift på Svalbard er en ting. Stenge kraftverket og redusere flyvninger er en annen. Det synes forskjellig, men for et grønt Svalbard i fremtiden, blir det to sider i samme sak. «Alle» er vel enige om at kulldrift står på uønsketlisten, så når «bypartiet» MDG (Miljøpartiet de grønne, red. anm.) har funnet det som et konkret mål å stoppe den, slår de inn åpne dører.

Å etablere seg på Svalbard for å sage av greina de sitter på, er litt spesielt.

Vi har mange miljøverngrupper og partier med miljøprofil i Norge. De har en ting til felles: Det handler om utslipp til luft. Vi får klimameldinger og alle er enige. Og de har myndighetene med på laget, for temaet har ingen aktuell praktisk betydning.

På fastlandet er situasjonen spesiell. Der blir miljøforurensing satt opp mot arbeidsplasser, og taper. Det er myndighetens vilje. Og mijøvernorganisasjonene glimrer med sitt fravær. Også MDG.

I mens får vi fem millioner nordmenn kjøre el-bil, rense konvolutter for plastvinduer og stenge kulldriften på Svalbard.

Det gir kansje trøst til miljøvernorganisasjoner, men gir det utslag på den globale utslippsstatistikken?

Noen ganger lurer jeg på om vi i Norge har et lukususproblem.