Kulderier

De er velkjente på Svalbard, på fastlandet og over hele Vest-Europa: Bølgene av kald luft i mai og inn i juni, oppkalt etter avsnitt i reindyrenes liv (reinkalvria) eller kirkehelgeners navnedager (Hallvardsok). Statistisk, ut fra normalperioden 1961 til 1990, krysses grensen fra kulde- til varmegrader omkring Longyearbyen (kyststripa) i månedsskiftet mai til juni. Det enkelte år skifter avsnitt med ulikt sterkt utpreget frost eller temperatur over smeltepunktet.

Et kraftig høytrykk dannes eller holdes ved like i mai og inn i juni over Øst-Atlanteren, samtidig som det dannes lavtrykk over Baltikum. Årsaken er oppvarmingen av Arktis etter at sola er kommet tilbake. Temperaturkontrasten på tvers av breddegradene minker. Det igjen påvirker energien av luftstrømmen i vestavindsbeltet slik at det i le av Rocky Mountains dannes nevnte høytrykkvirvel.

På østsiden av høytrykket flyter kald luft sørover Vest-Europa. Arktis' kuldemagasin tømmes i porsjoner, bestemt av vandrende lavtrykk. De runder østover det stabile høytrykket i nord og gir taktene i temperaturforløpet på Svalbard. Riene av kald luft inntreffer nesten periodisk omkring bestemte datoer, fortrinnsvis mellom 10. mai og 10. juni. På vestsiden av høytrykket, mot Grønland, føres opprinnelig subtropisk luft inn i Arktis som trinnvis får sin form av sommer.

Reinhard Mook
Longyearbyen