Unis - 25 år i kunnskapens tjeneste

Rønning så et sterkt behov for et sted for studentene som var på feltstudier på Svalbard. Så i august 1992 ble ideen om universitetssenteret konkretisert under en studietur rundt Svalbard som daværende kunnskapsminister Gudmund Hernes deltok på. Allerede året etter, i august 1993, hadde Unis sin oppstart med 21 studenter og 7 ansatte. Det må være en av de raskeste politiske beslutningsprosesser i nyere norsk tid!

Unis omtales ofte som universitet, men er altså et universitetssenter. Forskjellen er at Unis ikke tilbyr hele gradsprogrammer (bachelor- eller mastergrader); men tilbyr studenter som er i gang med et utdanningsprogram enten i Norge eller utlandet, en mulighet til å komme til Svalbard og ta kurs som en del av utdanningen sin.

Utdanner morgendagens eksperter

Mye har skjedd i løpet av de 25 årene. Fagområdene er utvidet og antall studenter og ansatte har økt kraftig. Etter en heftig lokaliseringsdebatt, flyttet Unis inn i eget hus i 1995. Senere kom Svalbard Forskningspark sammen med mye spennende og avansert infrastruktur. Fra 21 studenter som tok fag ved Unis i 1993, er antallet nå økt til nesten 800.

Unis er her for å utdanne unge mennesker innenfor arktisk naturvitenskap og teknologi. Utdanningen ved Unis utvikler motiverte studenter som gjennom sitt virke bringer kunnskap om arktiske utfordringer fremover.

Unis er her for å forske på naturvitenskapelige problemstillinger som angår alle, både globalt og lokalt. Atmosfære, permafrost, skred, klima, hav og økosystemer i Arktis er noen av fagområdene institusjonen har bred kompetanse på.

Og sist, men ikke minst, Unis er her for å være et aktivt og framtidsrettet tilskudd til lokalsamfunnet! Dette er også et viktig formål. I tillegg til utdanning og forskning, skal Unis være en tydelig bidragsyter til Longyearbyen. Eksempler her er ansatte som jobber tett sammen med Sysselmannen og Longyearbyen Lokalstyre i forbindelse med for eksempel skredproblematikken, tinende permafrost og konsekvenser for infrastruktur.

Mini-FN på Svalbard

Men tilbake til studentene – selve grunnmuren på Unis.

Studenter kommer fra hele verden for å ta kurs med feltaktivitet innen arktisk geologi, biologi, geofysikk eller teknologi. Et viktig vilkår for utdanningstilbudene ved Unis er at kursene er knyttet opp imot beliggenheten på 78 grader nord, bare 100 mil fra Nordpolen. Studenter skal lære å bruke naturen i faglig sammenheng, til vanns eller til lands, sommer som vinter.

Men naturen er krevende, av og til vakker og imøtekommende, men forholdene kan endre seg fort og uten varsel til det risikofylte og nådeløse.

Kunnskap om sikkerhet og erfaring fra ferdsel i dette sårbare naturmiljøet er avgjørende for fremtidige polarforskere. Felt- og sikkerhetsavdelingen ved Unis sørger for at grundig sikkerhetsopplæring blir gjennomført. En viktig merverdi ved å ha studenter på Svalbard er å skape gode ambassadører for bærekraftig aktivitet i Arktis.

Utdanningen foregår i tett samarbeid med universitetene på fastlandet som har Unis som sin forlengende arm i Arktis.

Halvparten av studentene kommer fra de norske universitetene, den andre halvparten kommer fra alle verdensdeler. I 2017 tok studenter fra 45 ulike nasjoner fag ved Unis, og det gir et sant internasjonalt miljø som er ganske unikt. Det er neppe mange studiesteder som i en slik grad samler unge med ulik kulturell bakgrunn, og det i et miljø som til tider kan være ganske så ekstremt. Dette gir en ekstra dimensjon, nærmest som et lite «FN» oppe i Arktis.

Mye er i endring, ikke minst for Longyearbyen og på Svalbard. Næringsstrukturen og livsgrunnlaget endres radikalt med nedbygging av gruvevirksomheten. Samtidig er effektene av den globale oppvarmingen svært tydelige for eks. permafrosten som tiner, og frekvensen av og snøras og løsmasseskred som øker. Longyearbyen må gjennom en omstilling der nye næringer skal utvikles og effektene klimaendringene håndteres. Vi mener at «nye» Longyearbyen bør utvikles med en utvidet Svalbard forskningspark som et nav, slik vi finner det i forskningsparker i universitetsbyene på fastlandet. Her kan Unis sammen med forskningsinstitutter og bedrifter utvikle ny kunnskap og innovasjon som igjen kan gi grunnlag for etablering av nye næringer og bedre offentlige tjenester i Longyearbyen. Skal vi lykkes med dette, vil det kreve en økt satsning på høyere utdanning og forskning i Longyearbyen.

25 år er ikke mye i forhold til de fleste andre universitet og læresteder. Likevel våger vi å hevde at etableringen av Unis og kunnskapsmiljøet i Longyearbyen har betydd mye både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Å ha et slikt senter på 78 grader nord er helt unikt og det skaper engasjement langt utover landets grenser.