Skogen på Svalbard

Store, flotte tareskoger finnes rundt hele øygruppen og kan sees fra land når tarebladene dupper rett under fjæra på lavvann. Tareskogen vokser i et belte fra to og ned til cirka 30 meters dyp, og finnes blant annet på Rossøya helt nord på Sjuøyene (det nordligste punktet på Svalbard).

Tareskogen rundt Svalbard er relativt dårlig undersøkt, men som på fastlandet har den flere viktige roller i det marine økosystemet. Alger i tareskogen binder CO2 og representerer et svært produktivt system som er viktig for marine fisk, bunndyr og mikroorganismer som matfat, skjulested og leveområde.

Fastsittende alger er gode klimaindikatorer siden de ikke har mulighet for å bevege seg bort når miljøbetingelsene endres. Temperatur, ferskvann og lysforhold er faktorer som sterkt påvirker algenes utbredelse. Som en del av UNIS-kurs og ulike prosjekter har vi arbeidet med å undersøke algevegetasjonen rundt Svalbard. Siden slutten av 1980-tallet til rundt 2010 var tareskogen ofte fra fem meters dyp og dypere. Vi fant knapt alger på grunnere områder fordi isen skrapte vekk unge alger som prøvde å klore seg fast. De siste 10 årene har tareskogen kommet helt opp til overflaten, og i områder uten sjøis har vi fått et nytt scenario med en til dels velutviklet algevegetasjon på hardbunn i fjæra. Her blir det spennende å følge utviklingen fremover for å se hvilke arter som etablerer seg.

En viktig erfaring vi har gjort oss basert på genetiske analyser er at mens vi tidligere har trodd at det kun finnes to høy-arktiske tarearter på Svalbard, nemlig ishavstare og bladtare, så stemmer ikke det etter nyere undersøkelser. Flere arter av alger har skjult seg for oss ved at de ser helt like ut som slektninger fra fastlandet. For eksempel har vi trodd at taren som vi kjenner som fingertare fra fastlandet er vanlig og utbredt også på Svalbard. Strekkoding av DNA viser derimot at mesteparten av taren som ser ut som fingertare faktisk er en arktisk art som ikke har noe norsk navn ennå (Saccharina nigripes). Hvor mange flere nye arter for Svalbards algeflora vi vil finne ved videre genetiske undersøkelser er uvisst, men vi forventer flere overraskelser.

For å identifisere endringer på algevegetasjonen som et resultat av endrede miljøbetingelser trenger vi god kunnskap om hvilke arter som finnes langs våre kalde kyster. Våre undersøkelser har vist at vi fremdeles har mye å lære om hva som skjuler seg i tareskogen. Hvilke arter er det egentlig som finnes her, og har de mer arktiske artene hatt fortrinn de vil miste på grunn av klimaendringer?