Planteøkologer på «data-blitz»

Svalbards innbyggere vet hvor tiltalende øygruppen er på tilreisende, og hvor fascinert de blir av fjellene, isbreene og muligheten for å se en isbjørn. De er også klar over at Svalbard er sett på som et tidlig varslingssystem for klimaendringer. Rundt om i verden ser forskerne til Svalbard for å forstå hvordan, og om dette unike arktiske landskapet og menneskene vil tilpasse seg økende globale temperaturer.

Det var derfor med stor spenning at en internasjonal gruppe av økologistudenter deltok på et internasjonalt feltkurs ved Unis i Longyearbyen i juli 2018. Dette kurset - Plant Functional Traits Course (PFTC) bringer planteøkologer sammen til en «data-blitz» der de samler en stor mengde data på kort tid. Lignende kurs har tidligere vært holdt i Kina og Peru, men ingen på et sted som er så synonymt med endring som Svalbard. Fordi Arktis varmes raskere og endrer seg raskere enn resten av planeten, forventer forskere økt snø- og issmelting og vegetasjonsendringer som vil påvirke lokale økosystemer og mennesker.

Tjuefem studenter fra 11 land, i samarbeid med 14 universitetsprofessorer og forskere fra fem land var på Platåberget og Sukkertoppen for å måle funksjonelle trekk, det vil si plantetrekk som kan brukes til å forstå planters vekst, næringsinnhold og fysiologi på tusenvis av planter. Disse trekkene er et vindu som forskere bruker til å forutsi hvordan disse arktiske landskapene vil se ut i fremtiden. Studentene undersøkte hvordan plantene sine funksjonelle trekk endret seg langs høydegradienter, og mellom høydegradienter med og uten næringstilførsel fra fuglefjell, for bedre å forstå hvordan disse miljøfaktorene påvirker de ville plantene og bladene deres. En gruppe av studenter brukte også droner til å kartlegge disse gradientene, slik at vi kan skalere opp for å undersøke hvordan de funksjonelle trekkene til plantene varierer på landskapsnivå. Disse dronene er i utgangspunktet mini-satellitter, så hvis drone-teknologien virker, kan vi bruke vanlige satellitter til å kartlegge vegetasjonsendringer på globale skala.

Studentene var også interessert i hvordan lokalbefolkningen der de jobber oppfatter klimaendringer. Vi hadde tidligere intervjuet lokalbefolkningen i Cusco og Paucartambo, to Andesbyer i Peru, om klima og klimaendringer, og vi stilte nå de samme spørsmålene til innbyggerne i Longyearbyen. Hvis du var en av de som tok deg tid til å fullføre vår undersøkelse, takk!

Så hvordan ser folk i Longyearbyen klimaendringer? Og hvordan samsvarer Svalbards innbyggere sine synspunkter med befolkningen i Peru?

- 91% av intervjudeltagerne i Longyearbyen visste at karbondioksid er en drivhusgass som får jordens temperaturer til å stige; 76% av de peruanske respondentene visste dette

- Australia har de høyeste utslippene per innbygger av karbondioksid; de fleste i både Longyearbyen og Peru trodde Kina eller USA hadde de høyeste utslippene

- Mennesker bidrar til klimaendringer ved å brenne fossilt brensel, brennende skoger, og gjennom metan fra husdyr; 40% av respondentene i Longyearbyen identifiserte alle tre årsakene, mens 20% av de peruanske respondentene identifiserte alle tre.

Resultatene viser at folk i Longyearbyen er mer kunnskapsrike om årsakene til klimaendringer. Men folk i både Peru og Longyearbyen anerkjenner overveldende at klimaendringer skjer, og at det direkte påvirker deres daglige liv, men på svært forskjellige måter. Dette er illustrert i ordene folk i Peru og Svalbard bruker når de tenker på klimaendringer:

De fleste i Longyearbyen følte at de bidro til klimaendringer og var villige til å endre noen aspekter av deres oppførsel for å redusere deres innvirkning på klimaet. Noen hadde imidlertid bekymringer om hvordan man gjør det fordi mange av de vanlige anbefalingene for å redusere sitt karbonavtrykk, som å plante trær, bytte til fornybare energikilder, eller fly mindre, ikke er mulig i Longyearbyen.

Som besøkende til Longyearbyen i sommer innser vi at mens karbonutslippet per innbygger er relativt høyt på Svalbard, så er den nåværende klimaendringskrisen ikke et resultat av de 2800 innbyggerne i noen få små arktiske samfunn. Dette er dermed en kontrast mellom dem som skaper problemene og dem som føler seg mest utsatt – dette er noe vi fortsetter å diskutere med våre studenter. Vi håper de vil bære denne lærdommen med seg hjem og starte en meningsfylt, informert dialog om hvordan mennesker over hele verden kan reagere på truslene fra klimaendringene.