Norge – en beredskapssupermakt i nord?

Det norske beredskapsapparatet har ansvaret for svært krevende sjø- og landområder i nord. Dette har vi fått belyst i to store redningsaksjoner den siste uken, den ene i Hinlopenstredet på Svalbard og den andre i indre Troms. Redningen av 14 fiskere fra tråleren Northguider i mørke, snøbyger og kuling viste hvilken kompetanse vi har innenfor redningsapparatet. Den avslørte også samtidig kapasitetsbegrensninger når det gjelder eksisterende rednings- og oljevernberedskap på Svalbard.

Redningsaksjonen i indre Troms etter savnede utenlandske skigåere på topptur i skredfarlig terreng viser hvilket apparat som kan mobiliseres på kort varsel i nødetatene, i de frivillige organisasjonene og i Forsvaret. Den viste imidlertid også hvilken risiko disse utsettes for i søk og redningsaksjoner, og betydningen av god situasjonsforståelse og solide luftressurser.

Norge har de siste årene investert store summer i den sivile beredskapen. Det fases nå inn nye AW101 redningshelikoptre på fastlandet som skal erstatte de meget slitne SeaKing-helikoptrene. Kystvakten får bygd tre nye kystvaktskip til erstatning for de gamle av Nordkapp-klassen. Disse kan ta med to av de svært moderne NH-90-helikoptrene som nå endelig fases inn hos Kystvakten. Nærpolitireformen har bidratt til en bedre koordinering av redningsapparatet med bruk av spisskompetanse i alle ledd. Bistand fra Forsvaret til det sivile har blitt enklere.

De internasjonale studiene gjort i de såkalte Marpart-prosjektene koordinert av Nord universitet viser at ingen av de andre arktiske landene har investert så mye i redningsressurser som Norge. Vi kan derfor et stykke på vei kalle oss «en beredskapssupermakt i nord».

De samme studiene viser imidlertid også at beredskapsnasjonen Norge fortsatt har et stykke vei å gå. Vi har historisk sett hatt den største sjøtrafikken i Arktis. Fiskeflåten har til alle tider søkt til nye fiske og fangstfelter i nord, og gjerne tatt sjanser, som vi ser i eksemplet Northguider. Vi har et økende antall turister som kommer vinterstid, inspirert av flotte reklamebilder av nordlys og spektakulære toppturer. I Svalbard-området opplever vi at cruiseskipene blir stadig større, kommer tidligere og drar senere. Et tretti-talls nye ekspedisjonscruiseskip er under bygging, inklusiv to for Hurtigruten. Disse markedsføres som skip som skal gå i ekstreme og fjerntliggende områder, noen sågar til Nordpolen.

Vi ser en endring i aktivitetsmønsteret i nord som gjør at vi må tenke kritisk på hva vi trenger av beredskapsressurser i årene som kommer. Spørsmålet er hvem som tar ansvaret. På fastlandssiden mangler vi politifolk i distriktene. Vi mangler ressurser til realistiske øvelser som kan gi den nødvendige erfaring i å møte større hendelser. En av de få fullskalaøvelsene i landet arrangeres i dag av Nord universitet i Bodø. Nord universitet har brukt store summer på øvelse Nord og på etableringen av NORDLAB- et øvings og testsenter for beredskap med spesiell fokus på nordområdene, heldigvis med god hjelp fra fylkeskommunen. Det har siden 22. juli vært påpekt at vi mangler samvirkekompetanse, blant annet i to utredninger i regi av Justis- og beredskapsdepartementet. Disse utredningene synes å ha blitt lagt i en skuff i departementet.

Det er karakteristisk at JBD som det ansvarlige beredskapsdepartement også har vært fraværende når det gjelder å kartlegge beredskapsbehovet i lys av nye utfordringer. Dette har i stedet blitt gjennomført av den maritime næringen gjennom SARINOR-prosjektene. EU har finansiert et større innovasjonsprosjekt i regi av Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Justis- og beredskapsdepartementet glimrer igjen med sitt fravær.

Redningsaksjonen i Hinlopen-stredet viste at de redningshelikoptrene vi har på Svalbard har sine avstands- og kapasitetsbegrensninger. Det har også lenge vært påpekt at det mangler helikopterberedskap i Troms knyttet til politi- og brannutrykning, større ambulanseoppdrag og til søk og redningsaksjoner som dem vi har sett de siste dagene. Hva gjøres i Justis- og beredskapsdepartementet for å utløse de opsjoner vi har på ytterligere seks redningshelikoptre for å dekke disse hullene? Hva gjøres for å få klarlagt behovet for en mer solid oljevernberedskap på Svalbard vinterstid, blant annet gjennom å kontrahere et isgående kystvaktskip som Kystvakten lenge har bedt om? Dette er viktige spørsmål for alle næringer. I Regjeringens nordområdestrategi var sikkerhet og beredskap et prioritert satsingsområde. Er sikkerhet og beredskap et tema i forhandlingene på Gran?