Når isen smelter under føttene på forskere i Arktis

Mindre sjøis har dramatiske konsekvenser for islagene, også kjent som «havets gress», som er fundamentet for hele det marine økosystemet i Arktis. Forskere har nå etablert et isobservatorium i Van Mijenfjorden for å kartlegge miljøbetingelsene for algene.

Det er vel ingen hemmelighet at sjøissituasjonen i fjordene langs vestkysten av Svalbard har forandret seg nokså dramatisk de siste ti årene. Dette har konsekvenser for fremkommeligheten på scooter for fastboende og tilreisende, og det har effekter på livet i havet rundt Svalbard.

De artene som først påvirkes av disse endringene er algene, også kjent som «havets gress»: Disse utgjør fundamentet for hele det marine økosystemet, da de anvender sollyset til å danne biomasse som blir føde videre opp i økosystemet. Når sola kommer tilbake om våren og gir lys nok til fotosyntese, blomstrer algene først i isen og senere også i vannet. Når isutbredelsen blir mindre, isen blir tynnere, eller isen forsvinner helt så vil algeoppblomstringen finne sted på et annet tidspunkt. Oppblomstringen kan bli større eller mindre enn tidligere og det vil mest sannsynlig være andre arter som kommer til å dominere. Alt dette har betydning for hoppekrepsene som lever av algene og som sørger for at ny biomasse blir tilgjengelig for resten av økosystemet.

«FAABulous: Future Arctic Algae Blooms – and their role in the context of climate change» er et femårig forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av Akvaplan-niva. I dette prosjektet samarbeider fem norske og fire utenlandske institusjoner for å finne ut mer om hvordan klimaendringene vil endre arktiske økosystemer. I prosjektet studerer vi algeoppblomstringer i to fjorder langs vestkysten av Spitsbergen som er forskjellig med tanke på isdekke: Kongsfjorden og Van Mijenfjorden. De siste to vintrene, som har vært eksepsjonelt varme her på Svalbard, har medført store utfordringer for datainnsamlingen som var planlagt på sjøisen. Isdannelsen i Van Mijenfjorden har vært veldig forsinket, og sjøisen dekker et mye mindre område nå enn i tidligere år. I fjor måtte vi avlyse hele feltarbeidet som var ment å være isbasert. I år har vi med stor spenning fulgt med på utviklingen siden nyttår og da de første månedene i 2017 var kaldere enn i fjor fikk vi etter hvert tro på at det kunne bli mulig å gjennomføre sjøis-studiene. Men, temperaturen i havvannet har vært høy og det tok sin tid før isdannelsen satte inn i den indre delen av fjorden. Nok en gang måtte vi utsette feltkampanjer i to omganger i forhold til opprinnelig tidsplan.

I begynnelsen av mars kunne vi endelig sette i gang med årets feltarbeid i Van Mijenfjorden. Unis er vår viktigste samarbeidspartner her, og først ute var en gruppe studenter som sammen med to Unis forskere kartla situasjonen og tok de første prøvene fra isen og vannet under den. Noen dager seinere dro et nytt lag over til Svea. Her var formålet med turen å få etablert et isobservatorium, det vil si en samling av instrumenter i sjøisen som skal stå til isen smelter. Ved hjelp av disse instrumentene kan vi kontinuerlig følge med isens utvikling, dens temperatur, saltholdighet og tykkelsen på snødekket på isen. Dataene som samles inn sendes over satellitt og vi kan følge med utviklingen fra våre kontorer. I tillegg installerte vi en værstasjon og instrumenter som måler solstrålingen på, i, og under isen. Sammen med et tilsvarende havsobservatorium som er plassert på havbunnen innerst i Van Mijenfjorden for å samle inn data fra vann, skaffer vi oss omfattende informasjon om det fysiske miljøet i fjorden.

På denne måten kan vi kartlegge miljøbetingelsene for algene. Lys og tilgang til næringssalter er avgjørende for at algene skal vokse raskt og danne grunnlaget for en såkalt oppblomstring som utgjør hovedføden til små krepsdyr. Krepsdyrene utgjør så føde for fisk og fugl. Alle forandringer som finner sted på alge-nivå har derfor ringvirkninger for hele systemet.

I uke 14 og etter påske skal vi tilbake på sjøisen i Van Mijenfjorden for å ta biologiske prøver og så fortsetter vi datainnsamling fra resten av fjorden ved hjelp av ulike forskningsfartøy samt KV Svalbard. Det er viktig at sjøisen og snølaget på isen i nærheten av måleinstrumentene forblir uforstyrret, og det er derfor ikke tillatt å gå eller kjøre nær disse. Vi har merket området og så ber vi innstendig om at folk som ferdes ute i terrenget respekterer dette. Posisjonen på merkingen er: 77,8504 N og 16,7041 Ø

Hvis du oppdager åpenbare skader på installasjonen er det flott om du tar et bilde og sender dette til prosjektleder Eva Leu: eva.leu@akvaplan.niva.no. På forhånd tusen takk for hjelpen.

Mer informasjon om prosjektet finnes her: http://mare-incognitum.no/index.php/faabulous

Eva Leu, forsker ved Akvaplan-niva