Lokker med gratis musefeller og premier

Alle kan fange østmarkmus, om du er mann eller kvinne, voksen eller barn. Det eneste du trenger å lære deg er hvordan musefellen settes opp, hvor den bør plasseres og hvilket åte som er best, og vipps så er du fangstmann/kvinne. Premier deles også ut!

Østmarkmus – en blindpassasjer fra øst

På denne tiden av året er det ikke uvanlig å se mus og musespor i snøen i Longyearbyen og noen har allerede montert feller for å få musene bort fra husene sine.

Musene det er snakk om er østmarkmus som kom som blindpassasjerer med båter fra Russland til Grumantbyen i forbindelse med kulldriften der en gang på 1900-tallet. Menneskene forlot Grumant på 1960-tallet, men østmarkmusene ble værende igjen og overlevde i de frodige bakkene under Fuglefjella mellom Grumant og Bjørndalen som lenge har vært et kjerneområde for denne fremmede arten for Svalbard. I gode museår har de også forekommet ganske tallrikt østover til Longyearbyen og Revneset, og vestover til Colesbay.

Musene sprer seg

Om vinteren er musene veldig negativt påvirket av is på bakken. Så i år med mye is går bestandene kraftig tilbake, for å øke igjen i vintre med lite eller ingen is på bakken. Det nye nå er at musene er i ferd med å spre seg utenfor sitt normale utbredelsesområde langs Isfjorden. I 2017 ble mus og musespor funnet på Hatten, Diabas og Vindodden samt i Barentsburg.

I 2018 starter derfor et prosjekt finansiert av Svalbards Miljøvernfond for å dokumentere spredningen av østmarkmus til nye områder. Spredningen skyldes sannsynligvis den senere tids betydelige klimaoppvarming på Svalbard.

Fremmed og uønsket art

Som en fremmed, innført art er østmarkmusa uønsket på Svalbard. Lenge var den ansett som en begrenset kuriositet, uten noen større effekter på hverken natur eller folk. Men i 1999 ble det oppdaget en bendelorm i musene (EM-parasitten).

Musa er vert for et larvestadium av EM-parasitten som danner store cyster i museleveren. Hvis musa spises av en fjellrev eller en hund utvikles parasittens larvestadium til voksne bendelorm i reve- eller hundetarmen. Tusenvis av parasittegg kommer så ut med avføringen til de infiserte revene eller hundene. Eggene må så spises av mus for at musene skal bli smittet og parasittens livssyklus skal bli fullført. EM-parasitten kan være farlig for oss mennesker dersom vi får i oss eggene ved å komme i kontakt med avføring fra infiserte fjellrev eller hunder. Mennesker kan derimot ikke smittes av mus – selv om de har parasitt. Parasitten kan kun smittes til mennesker gjennom eggene som kommer ut sammen med hunde- eller reveskitten.

Så langt er det bare funnet parasitt i mus fanget i Fuglefjella - og Grumant-området – det vil si det som har vært musenes kjerneområde på Svalbard frem til nå. Mus med parasitt er foreløpig ikke funnet i Longyearbyen. Det kan være at forekomstene av mus i Longyearbyen fram til nå ikke har vært store eller stabile nok til å huse EM-parasitten. Dette kan imidlertid endre seg hvis kjerneområde for musebestanden ekspanderer østover og inkluderer Longyearbyen. For østmarkmusa kan klimaoppvarmingen medføre et større kjerneområde og etablering på helt nye lokaliteter. Den siste store isingsvinteren var i 2012, og vintrene siden dette kan nå være så varme at isen – i den grad den dannes på tundraen - smelter raskt. Dette kan føre til en større og mer stabil bestand av østmarkmus på Svalbard, en større frekvens av EM-parasitt i mus og fjellrev nær der folk bor på Svalbard, og dermed også en større risiko for smitte til både hunder og mennesker.

Hvorfor fange mus?

Hensikten med å fange mus i Longyearbyen er å få ned antall mus i bosettingene, og dermed redusere sjansene for at EM-parasitten skal spre seg til Longyearbyen. For å få et tilstrekkelig trykk og omfang på fangstkampanjen må det rekrutteres musefangere fra byens befolkning. Jo flere som deltar desto større effekt forventes kampanjen å ha.

Fangstkampanjen skal også gi grunnlag for parasittovervåkning ved at alle musene som fanges vil undersøkes med hensyn på eventuell tilstedeværelse av EM-parasitt.

Gratis musefeller og flotte premier

Sysselmannen på Svalbard (SMS) samarbeider med Norsk Polarinstitutt (NP) og COAT (Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra) om å bistå i musefangsten og organisere innsamlingen av musene og parasittovervåkningen. SMS har kjøpt inn to zargesbokser til musefangsten. Disse vil bli plassert på samme sted som innsamlingen av fjellrevfangsten, under lyktestolpen bak Museet i Forskningsparken (UNIS; se bilde). SMS har også kjøpt inn musefeller som de låner ut til musefangere.

Musefellene ligger i en av zargesboksene og folk kan forsyne seg og notere opp hvor mange de forsyner seg med. I den andre zargesboksen ligger plastposer og merkelapper som musene kan legges i og merkelappen fylles ut med navn på musefanger samt dato og sted. Musene som fanges legges tilbake i zargesboksen og Rupert Krapp ved Polarinstituttet vil overføre musene til en fryser. På våren 2019 vil vi undersøke om musene har EM-parasitten.

Alle som fanger mus vil motta en spesialdesignet pins. I tillegg deler Sysselmannen ut to gavekort på 1000,- kr i fritt valgt butikk i Longyearbyen etter endt fangstsesong: En til den som fanger flest mus og en til den som fanger den største musa i Longyearbyen.

Tips for god fangst

Vi håper på stor deltagelse og intens konkurranse, og røper noen effektive fangstknep: Østmarkmusa er i utgangspunktet en planteeter og lokkes lett i fellene hvis de åtes med rosiner, gulerøtter eller potet. Det å strø litt havregryn på og rundt fella kan gi øket fangst. Sett gjerne fellene der det er museganger i vegetasjon eller på snø, eller muselort under bygningsmasse eller annet skjul.

God fangst!