I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Bilde1: Motorisert kajakk (i midten av bildet) på vei inn mot brefronten utstyrt med både CTD og akustikk. Bildet er tatt fra 150 meters høyde av en drone.
Publisert
Bilde2: En trål laget for å fange dyreplankton og små fisk ble brukt i områdene utenfor Kongsbreen, her med en havhest som nysgjerrig observatør.
Figur 1 – ekkogram fra ekkolodd i området foran bre (”glacier front”) og lenger ut i fjorden (”control”). Figuren viser oppkonsentrering av større dyreplankton (mest sannsynlig krill – grønn og blå farge) i områdene rett utenfor brefronten. Lenger ute kunne vi ikke se slike oppkonsentreringer.

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter. Gamle rapporter og nyere forskning har rapportert om ansamling av fugl og pattedyr i fronten av breene som en følge av oppkonsentrering av dyreplankton. Stemmer dette? Våre undersøkelser gir ikke noe klart og entydig svar, men det ble observert relativt høye konsentrasjoner av polartorsk og krill i det indre bassenget. Fugler, derimot, var det derimot lite av, noe som gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Forholdene lå svært godt til rette for å gjennomføre en helt unik kampanje rettet mot brefronter i Kongsfjorden nå i august, og vi kom utstyrt med både forskningsfartøy, selvgående roboter, droner, akustiske instrumenter og ikke minst entusiastiske studenter for å finne svar – er brefrontene et matfat, eller samles fugler der av andre grunner? Er det mulig å dokumentere hydrologiske prosesser som fører til at dyreplankton oppkonsentreres foran en bre, og at disse vil være mer eller mindre svimeslått av det kalde og ferske vannet som renner ut fra breen? For å finne svar på dette delte studenter og forskere seg opp i grupper – en skulle studere de fysiske faktorene og fordelingen av dyreplankton i havet rett foran breen, en skulle registrere ansamling av fugl og undersøke mageinnhold på disse, mens den siste skulle gjennomføre eksperimenter om bord i forskningsfartøyet for å kartlegge om de faktiske saltverdiene i vannet foran breen kunne påvirke dyreplanktonet.

Nå skal vi skynde oss å påpeke at forholdene i år kanskje ikke er representative for et «normal»-år – forholdene var gode i den forstand at det var enkelt å jobbe, men det er ikke det samme som at forholdene var representative for år der store ansamlinger sjøfugl har blitt observert foran brefrontene – i år kunne vi ikke observere noen slike store ansamlinger. Uansett så brukte vi vår ombygde kajakk til å gjøre målinger helt inn til brefronten (bilde 1). Av de tingene denne farkosten kunne avdekke, var at det ikke forekom noen oppstrømning av smeltevann foran breen, til tross for at kajakken kunne gå så å si helt inn til brefronten og gjøre målinger gjennom hele vannsøylen. Vannet i hele bassenget varierte fra normalt salt-vann (34 g/liter) ned til cirka 26 g/liter. Det vår motoriserte kajakk derimot fant, var en klar oppkonsentrering av større dyreplankton og fisk langs bunnen foran brefronten (Figur 2) – her fant vi relativt tette lag med krill og fisk av forskjellig type, men utelukkende langs bunnen, og dermed ikke tilgjengelig for sjøfugl i overflaten.

Med fasiten i hånden vedrørende fordeling av vannmasser, gikk studentene i gang med å gjennomføre eksperimenter om bord på forskningsskipet «Helmer Hanssen». Med saltholdighet ned til rundt 26 g/liter, hvordan påvirker dette det dyreplanktonet som ble funnet i områdene foran brefrontene? Er dette ferskt nok til at dyreplanktonet får et såkalt osmotisk sjokk og dermed lammes slik at de ikke kan unnvike rovdyr? Svarene på dette var i alle fall entydige – det ble ikke observert noen form for dødelighet eller atferdsendringer hos det dyreplanktonet som ble utsatt for vann tilsvarende det vi finner foran brefronten. Først når saltinnholdet gikk ned til under 24 var det mulig å se en respons, og først ved ca 10g/liter kunne vi observere at mesteparten av dyreplanktonet døde. Det var med andre ord ikke mulig å påvise noen form for lammelser eller atferdsendringer hos dyreplankton som tilsier at de er lettere å fange for et rovdyr foran en bre enn andre steder. Det ble heller ikke registrert store konsentrasjoner av ishavsåte eller raudåte foran brefronten, men i trålhal et stykke unna fant vi både polartorsk og krill.

Problemet med disse undersøkelsene var at det generelt ble gjort få observasjoner av sjøfugl. Det ble riktig nok observert mer sjøfugl (først og fremst krykkje) langs brefrontene enn ellers i fjordene, men ingen tette ansamlinger slik man har observert tidligere. Det vi derimot kunne både observere og dokumentere fra de sjøfuglene vi hadde tillatelse fra Sysselmannen til å avlive, var at fuglene langs brefronten hadde fisk (polartorsk) i både nebb og mage. Interessant nok ble det observert mest sjøfugl i de områdene som var dekket av nylig kalvet is, noe som kan tyde på at en rent mekanisk omrøring av vannet når isen kalver gjør fisken lettere tilgjengelig for krykkja. Dette ble også bekreftet av mageanalyser som viste at føden i stor grad består av fisk og ikke dyreplankton. Vi har ingen mulighet til å si om fravær av tette ansamlinger av sjøfugl er et resultat av at forholdene foran brefrontene der og da ikke medførte ansamlinger av dyreplankton (=mat) eller om våre undersøkelser tyder på at slike ansamlinger ikke er knyttet til forekomst av mat. Dette vil videre forskning kunne gi svar på, og ikke minst de kampanjene våre kolleger ved NP og IOPAS (Polen) har utført tidligere i sommer.

Uansett, og selv om forskningsresultatene ikke var så entydige som vi hadde håpet på, er vi veldig fornøyd med å ha gjennomført en kampanje i grenselandet – ikke bare mellom «Tull og Thule», men også mellom forskning og undervisning. Nettopp her står Unis i en helt unik posisjon, der tilgang til felt og en forskningsbasert undervisning gir et fantastisk rom for utvikling, læring og forskning, for både studenter og forskere. Og det er nå en gang slik at det er nettopp i dette grenselandet at store og viktige oppdagelser ofte ligger og venter på å bli oppdaget – arbeidet med polarnatt er et meget godt eksempel på nettopp dette, der samspillet mellom undervisning og forskning ved Unis har vært en nøkkelfaktor. Til vinteren er det planlagt en ny stor kampanje i Ny-Ålesund sentrert rundt et Unis-kurs, med muligheter for flere reisebrev fra dette spennende grenselandet!

Medforfattere:
Prof P Renaud (APN og Unis), Prof G Johnsen (NTNU og UNIS), Dr G Darnis (APN), Drs M Geoffroy og M Daase (UiT), Dr S Kwasniewski og K Draganska (IOPAS), Dr F Cottier (Sams og UiT) og Prof S Falk-Petersen (APN og UiT)

Powered by Labrador CMS