Hvor blir det av sjøisen?

Selv innerst i Billefjorden har varmt Atlanterhavsvann forhindret dannelse av sjøis.

Iskart: Konsentrasjon av sjøis i begynnelsen av februar i 2020 (til venstre) og i 2021 (til høyere) hvor vi ser at sidefjordene i Isfjorden og Van Mijenfjorden stort sett var dekket av fastis på denne tiden i fjor. Kilde: Oppdaterte iskart fra Istjenesten | cryo.met.no
Publisert
Temperaturplott: Sjøtemperaturen på Karlskronadjupet rett utenfor Adventfjorden (oransje farge) og i Adolfbukta innerst i Billefjorden (blå farge), i januar og februar 2020 og i januar 2021. Den lave sjøtemperaturen i Billefjorden i april 2020 forklarer hvorfor det var 80-90 cm tykk sjøis der i fjor. Den stiplete lyseblå vertikale linja viser frysepunktet for sjøvann. I år er sjøtemperaturen opp mot 3 grader varmere i overflatevannet enn på samme tid i fjor.

I september 2020 var det lite varmt Atlanterhavsvann å spore inne i Isfjorden, og utsiktene for sjøis var gode. Men det var varmt Atlanterhavsvann på sokkelen utenfor Isfjorden (Atlanterhavsvannet banker på, men slipper ikke inn i Isfjorden). Dette har nå sluppet inn! Midt i Isfjorden ser vi nå varmt saltvann i hele vannsøyla, med unntak av et ferskere og dermed lettere lag i de øverste 25 metrene (se temperaturplottet). Selv innerst i Billefjorden har varmt Atlanterhavsvann forhindret dannelse av sjøis. Grunnen til dette er at det varme vannet fra Isfjorden er så høyt oppe i vannsøylen at det klarer å trenge inn over terskelen helt inn til Adolfbukta (se temperaturplott).

Med så mye varmt vann i Isfjorden mot slutten av januar er det dårlige utsikter til solid sjøis, i motsetning til hva vi opplevde i fjor (Kronikk: 2020; et godt sjøisår for Svalbard?. Og hvis isen skulle legge seg, så vær ekstra på vakt for raske endringer i isforholdene. Det finnes nå et stort magasin med varmt vann i Isfjorden, og endringer kan skje hurtig ved værskifte. Enten ved at varmere vann blandes opp fra dypet, eller ved forflytning av vann fra andre steder i fjorden. Det samme fenomenet er nok gjeldende for de fleste vestvendte fjordene langs Spitsbergen, så sjekk isforholdene og tykkelsen nøye før turen legges over isen!

Av: Janne E. Søreide, Ragnheid Skogseth, Sine-Sara Astad, Cheshtaa Chitkara og Anna Vader, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

Powered by Labrador CMS