Her ble den første født

Per Kyrre Reimert har sendt oss denne historien om Charles Emil Polar Glad. For hundre år siden ble han Svalbards førstefødte.

M.Lewin & Co's gruveleir i Gladdalen i Barentsburg i 1919. Kullbrytinga startet her i 1916.
Publisert

9. mai er det hundre år siden det første barn ble født på Svalbard. Våren 1913 lå Einar Rotvold og August Stenersen på Finneset i Grønfjorden i forbindelse med leitinga etter Schröder-Stranz-ekspedisjonen. I dagboka deres kan vi lese om fødselen:

«Fredag 9de mai. Stille klar luft og fint solskinn. Kl 4. fmd. kom det bud fra en familie, Glad, som arbeider for Bjelland, Stavanger, her i Green Harbour, om jeg ville komme til dem, da konen skulde ligge paa barselseng. Jeg gikk strax med budet; var oppe hos bestyrer Henriksen (på Spitsbergen radio som lå på Finneset i Grønfjorden, red amn) og fik en del medicin og bomuld samt en fl. vin. Vi kom til Glad kl. vel 5 fmd. Konene lå da med veer, som vedvarede udover hele fmd. Kl 11.45 fmd fødte hun en pen velskapt gut. Det gikk alt godt under fødselen, men efterbyrden gikk det dårlig med; konen har ingen efter veer haft; man har masseret hende under livet, men efterbyrden var endnu ikke født da stuert Johansen kom og avløste mig kl 6 eftmd. Hun begynte nu saa smaat at faa efter veer, da jeg gikk hjem for ar hvile. Kl 9 eftmd. Var alt overstaaet, og konen og barnet i bedste velgaaende. Vi var alle mand glade over at alt gikk saa godt, haaber hun snart maa blive frisk igjen. Solen skinner varmt om dagen nu, saa det er rent vaarlig. Gud med os. Alt vel.»

«Lørdag 10de Mai. Fin lufnting af Nordl. Og Ostl. Med klar luft. Fint solskin. Vi har været ude og seet til Glads, der staar bare godt til, baade med konen og barnet. Stuert Johansen er der ikveld og steller mad for dem til helgen. Bestyrer Henriksen har ogsaa været derude; han har sendt dem forskjellige sager af madvarer. Det er en riktig hyggelig fyr.»

Gutten fikk navnet Charles Emil Polar Glad, og han er det første barn vi vet om som er født på Svalbard. Foreldrene var Knut Emil Glad og Anna Josefine. De var fra Finland og hadde arbeidet for John Munro Longyears selskap Ayer & Longyear i Grønfjorden. Sommeren 1912 kom selskapet Stavanger Spitsbergen-Ekspedisjonen 1912 til Svalbard. Med i ekspedisjonen var både geolog Adolf Hoel og bergingeniør Hans Mørch-Olsen. Det var Hoel som på forespørsel hadde gjort folk i Stavanger oppmerksomme på at det var kull i området Grønfjorden-Colesbukta. Hoel var fra 1907 leder for de norske vitenskapelige svalbardundersøkelsene og fra 1928 direktør for Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser, forløperen til Norsk Polarinstitutt. Stavanger Spitsbergen-Ekspedisjonen okkuperte land på østsiden av Grønfjorden og til Coleselvas munning. Feltet var på 245 kvadratkilometer. Okkupasjonen var i konflikt med okkupasjonene til Ayer & Longyear, Andreas Schrøder, Frank Dessen, H. B. Liholt og Kulgrubecompagniet Isefjord. Det var derfor nødvendig med vaktmannskap, og det ble Knut Emil Glad, Anna Josefine og en russer ved navn Kronoff. De ble med bedre lønn lokket fra Ayer & Longyears gruve ikke langt unna. Stavanger Spitsbergen-ekspedisjonen kjøpte en liten hytte av bestyreren på Spitsbergen radio på Finneset.

Hytta ble satt opp et godt stykke fra sjøen i den lille dalen som går østover, opp bak Barentsburg. Og her var Svalbards første fødsel. Gladalen, der hytta lå, har fått navn etter Knut Emil Glad. Stavanger Spitsbergen-Ekspedisjonens 1912-okkupasjon skiftet eier flere ganger. Det var gruvedrift i Gladdalen fra 1916, og det var begynnelsen på gruvevirksomheten i Barentsburg.

Kilder: Einar Rotvold og August Stenersen, Dagbok 1913, Adolf Hoel «Svalbard I og II», 1966 og Alv Orheim, «Fast grunn», 2007.

Powered by Labrador CMS