Fortsatt økning i antallet hvalross i Svalbardområdet

Måten dette gjøres på er ved å sjekke alle liggeplassene og fotografere og telle hvalross på de liggeplassene som er i bruk. Vi forsøker å dekke alle liggeplassene innefor et så kort tidsrom som mulig slik at dyrene ikke i særlig grad har tid til å flytte seg fra en liggeplass til en annen og dermed bli talt flere ganger. Tellingene forgår sent på sommeren, helst i august, av flere årsaker.

En er at vi ikke vil ha sjøis tilstede innimellom øyene på Svalbard. Hvalrossene foretrekker å ligge oppe og hvile på is i mindre grupper i områdene der de spiser i stedet for å svømme helt inn til land, noe som vil gjøre designet av tellingene mye mer komplisert og mye dyrere. Med andre ord: bedre og billigere med forutsigbare liggeplasser på land. En annen årsak til at vi foretrekker august er at data fra mange tidligere sporingsstudier viser at de dyrene vi har fulgt med satellittsendere og som har vandret inn i russiske områder i parringstiden, er tilbake i Svalbardområdet i august. En tredje årsak til valget av denne perioden er at vi må korrigere tellingene for de hvalrossene som til enhver tid ikke ligger oppe på land, men som er ute og svømmer og dykker når tellingen pågår. Denne korreksjonsfaktoren er basert på data fra satellittsendere med hensyn til hvor mye tid hvalrossene tilbringer på land versus tid i vannet, og det er fra august vi har klart mest data for denne atferden. (bilde 1)

Dette er tredje gangen vi utfører slike tellinger. Den første var i 2006, den andre i 2012 og den tredje, som ble utsatt i fjor på grunn av mye drivis i området, ble gjort i august i år.

Flyet som ble brukt var et Vulcanair P68 Observer 2 fra Bioflight i Danmark, og dette firmaet har god erfaring med slike oppdrag, særlig fra Grønland. Her har man et kamera fastmontert under flyet samt at man kan ta bilder ut av/gjennom vinduer av det man ønsker å telle. Flygningene forgår i en høyde av 1000 fot og med en marsjfart på 180 km i timen. Hele kystlinjen av Svalbard ble undersøkt i 2018, da dette var kombinert med å telle hvithval på Svalbard, noe som aldri har blitt gjort før og som vi vil komme tilbake til senere. I tillegg ble noen liggeplasser besøkt med hjelp fra Sysselmannen og deres Superpuma. (bilde 2)

Totalt ble 86 ulike liggeplasser besøkt og vi fant hvalross på 19 av disse. Antallet varierte fra ett dyr til 269. På 7 av liggeplassene var det hunndyr med årskalver. Atferdsdataene fra satellittsendere viser at i denne perioden av året ligger omtrent 25% av bestanden oppe og hviler og resten er ute på havet til enhver tid, og denne atferden er lite påvirket av vær og vind. Tilsvarende undersøkelser i Alaska, Canada og Grønlands viser bemerkelseverdig like data for denne arten på denne tiden av året. Så vi ender da til slutt opp med et estimat på 5503 (usikkerhet: 5031-6036) hvalross som oppholdt seg i Svalbardområdet i august 2018. Dette er en økning på ca. 42 % siden tellingen i 2012. Så hvalrossene på Svalbard blir stadig flere som jo er positivt og også forventet. Forventet fordi dette er en bestand som før den nesten ble utryddet på grunn av uregulert fangsting, antakelig bestod av over 100.000 dyr, slik at området burde ha hvalrossmat i massevis. I tillegg har bestanden vært fredet siden 1952. Hvalrossene på Svalbard er en del av en fellesbestand med Russland, kalt Svalbard-Frans Josefs land-bestanden, og det ville vært ideelt å få til en totaltelling over hele utbredelsesområdet for å sikrere kunne si noe om status for hele bestanden.

Av Christian Lydersen, Magnus Andersen, Jade Vacquie Garcia, Samuel M. Llobet og Kit M. Kovacs, Norsk Polarinstitutt