Forskning på blomsterkjærlighet i Bjørndalen

Avdeling for Arktisk Biologi ved Unis har samlokalisert mange forsknings- og utdanningsprosjekter i Bjørndalen med mål om å bygge opp et «feltlaboratorium». Tanken er at samlokalisering av forskningsprosjekter gir mindre miljøavtrykk, økt samarbeid, og mulighet for å sette datasett sammen for å forstå større sammenhenger i naturen. Blant annet forsker vi på samspillet mellom insekter og blomster.

Å kunne reprodusere seg selv er selve definisjonen på liv – og det er reproduksjon blomstring handler om. Men den arktiske sommeren er kort. For en arktisk blomst gjelder det å handle raskt. Dette gjelder spesielt for blomster som er avhengig av insekter for effektiv pollinering. I løpet av en kort sommer skal de rekke å produsere attraktive blomster som tiltrekker seg pollinerende insekter, modne frø, og spre disse av gårde før vinteren setter inn. Fargerike, duftene arktiske blomster er egentlig reklameskilt for insekter som sier «Mat og ly for vær og vind, kom inn, kom inn». For blomstene er målet med investeringen å få byttehandlet pollenkorn med andre blomster av samme art.

Dette systemet krever god timing. Blomstring bør skjer så tidlig som mulig, men ikke før de rette pollinatorene er aktive og klare til å jobbe. Denne timingen er styrt av blant annet lysforhold, artenes biologiske klokke og klimatiske forhold. Men klimaet på Svalbard er i endring. Det blir varmere, og de kalde dagene blir færre. Raske klimaendringer kan få store konsekvenser for samspillet mellom blomster og pollinerende insekter.

Vi ønsker å forstå dette samspillet bedre, og hvordan det påvirkes av klimatiske endringer. Hva er egentlig viktigst for vellykket reproduksjon hos disse arktiske blomstene? Er det hvem gjør pollineringsjobben, på hvilket tidspunkt den utføres, eller er det klimatiske forhold som er avgjørende?

For å kunne svare på disse spørsmålene overvåker vi ulike blomsterarter ved hjelp av timelaps-kameraer i Bjørndalen. Disse kameraene tar bilde hvert minutt, og gjør det mulig å følge blomsterutvikling, insektbesøk og frøproduksjon over tid. Vi gjør også forsøk hvor vi ser på hva som skjer når vi stenger pollinatorene ute. Hvis du ser planter i Bjørndalen med nylonstrømper på, er det planter vi har satt i sølibat om du vil. Og så leker vi pollinatorer og velger hvem som skal pollineres og ikke.

I tillegg fanger vi insekter i feller som tømmes hver uke for å kartlegge hvilke mulige pollinatorer som er til stede. På Svalbard er det hovedsakelig mygg og fluer som står for pollineringsarbeidet. Mer effektive pollinatorer, som humler og bier, finnes ikke. Derfor sammenligner vi også dataene fra Svalbard med tilsvarende data fra andre lokaliteter som har andre, mer effektive pollinatorer og et annet klima.

Vi har planlagt innsamling av data over tre år for å ta høyde for sesongvariasjon. Dette er andre sommeren vi samler disse dataene, og etter neste sommer håper vi å kunne gi svar på hvem som gjør pollineringsjobben, når den gjøres og hvilke klimatiske faktorer som spiller inn.

Pernille Bronken Eidesen, Anne Bruls, Simen Hjelle og Rebekka Ween