Fjellrev som turistattraksjon

Vakker, søt og morsom, nysgjerrig og lite folkesky. Mye ligger til rette for at fjellreven – eller polarrev – på samme måte som isbjørn, hvalross og grønlandshval - blir en viktig turistattraksjon på Svalbard. Hva skal til for å gi polarreven status som superattraksjon?

Nasjonalpolitisk er det et mål å tilrettelegge for mer turisme i nærområdene til Longyearbyen, både på land og i Isfjorden. Turistnæringa på Svalbard, som er organisert gjennom Visit Svalbard, ønsker også å utvikle mer bærekraftig turisme i nærområdene. De aller fleste arter av dyr og fugler på Svalbard kan oppleves innenfor Longyearbyens nærområde og i Isfjorden. Over 100.000 mennesker besøker Svalbard årlig, med fly og cruisesskip. Et tiltalls mindre båter tilbyr dagsturer i Isfjordområdet i perioden fra april til oktober.

Isbjørn, hvalross, spekkhogger og grønlandshval er eksempler på karismatisk megafauna – såkalte superattraksjoner – enkeltarter som alle vil se, og som mange er villige til å reise langt og betale mye for å oppleve.

På Svalbard er utfordringen at alle disse superattraksjonene oppsøkes fra båt, noe som krever tid og lang reisevei. En alternativ superattraksjon er fjellreven. Den er tilgjengelig både i og rundt Longyearbyen. Nærheten til hovedstaden bidrar til kortere reisevei for turistene, økt verdiskaping og lokal sysselsetting siden turistene både bor og oppholder seg i Longyearbyen over lengre tid.

I Europa er fjellreven svært sjelden. I Norge og Sverige blir fjellrevene hovedsakelig støttet med kunstig fôring, oppdrett av valper og utskyting av rødrev. På Svalbard forekommer imidlertid fjellreven spredt over nesten hele øygruppen, og den er både nysgjerrig og lite folkesky. Fjellreven har hvit pels om vinteren og brun pels om sommeren. Det finnes også en fargevariant av fjellrev, «blårev», som er brunsvart hele året. Den rundt tre kilo tunge fjellreven ferdes over alt på Svalbard, den vandrer langt, også over havis, men de fleste hiene ligger nær kysten. Fjellreven på Svalbard er uten underarter, noe som også vil være interessant for opplevelsesturisten.

Flere og flere av dagens turister er ofte opptatt av å kombinere det moderne med det autentiske som del av deres reise. Under mesteparten av tiden som benyttes for å oppsøke fjellreven, oppholder turistene seg i den samme naturen som fjellreven lever i. Dette vil sannsynligvis bidra til at turistene får en økt bevissthet omkring bevaring og vern av arktisk natur, og en bedre forståelse av det sårbare arktiske økosystemet.

Men, hvordan får vi økt oppmerksomhet om fjellreven som turistattraksjon og hvordan utvikler vi nye fjellrevprodukter? Noen eksempler er guidede turer der turister får oppleve fjellrev og muligheten til å kjøpe suvenirprodukter av fjellrev.

For å lykkes med fjellrev som turistattraksjon er det viktig at lokalbefolkningen får eierskap til fjellreven, eller polarrev som den kalles på Svalbard. I Longyearbyen er det tillatt med fangst av fjellrev med feller. Dette er en videreføring av fangstmannskulturen, og gir hele befolkningen mulighet til å ta del i tradisjonen.

Ut fra et turismesynspunkt er det imidlertid et spørsmål om det kan bli vanskelig å fortsette med allmenn fellefangst dersom fjellreven samtidig skal bli en superattraksjon. Eller er det slik at fellefangsten kan gi turistene en innføring i fangstkulturen slik den opprinnelig var, og dermed sette en ekstra spiss på opplevelsen? Skal fjellreven få status som superattraksjon er det viktig at både turistnæringen, forskningen og forvaltningen trekker i samme retning. Som forskere ved NIBIO ønsker vi et slikt samarbeid velkommen.