Et unikt sted med stor betydning for vår forståelse av Arktis

Forskerne har observert store endringer i Rijpfjorden siden 2006. Isdekket vinterstid har i perioden gått fra 200 til 20 dager.

Stasjonen i Rijpfjorden ble etablert i 2006. I sommer er den tatt ned. Fra venstre professor Jørgen Berge og professor Stig Falk-Petersen
Publisert
Bjørnehiet i Rijpfjorden. Hytta ble satt opp av Norsk Polarinstitutt i 1967 i forbindelse med isbjørnforskning. Dette bildet er tatt i august 2007 og viser drivis fra polarhavet i bakgrunnen. De siste årene har det vært lite drivis i fjorden, noe som gjenspeiles i at det blir funnet mye mindre isfauna i fjorden.

Rijpfjorden er et unikt sted. Den 4. september 1945 overga de siste væpnede tyske soldater i Europa seg der. For seks tusen år siden vokste det blåskjell i fjæra, og på 1990-tallet ble det fanget torsk i et vann som siden har fått navnet «torskevannet». Og siden 2006 har vi brukt Rijpfjorden som et stort og naturlig klima-laboratorium.

På årets Unis-tokt med forskningsskipet Helmer Hanssen hadde vi en litt trist oppgave – vi skulle fjerne den stasjonen vi etablerte i Rijpfjorden i forbindelse med det internasjonale polaråret. I første halvdel av august 2006, i samarbeid med Sysselmannen, ble det satt ut en hytte og en del utstyr som vi skulle bruke som base for vår forskning det påfølgende året. Samtidig ble det også satt ut et havobservatorium. Senere, i februar 2007, ble resten av stasjonen satt ut i samarbeid med KV Svalbard. Fra den offisielle åpningen av det internasjonale polaråret (omtalt i Svalbardposten mars 2007), bodde og jobbet vi og resten av teamet der i lengre perioder gjennom 2007 og 2008. Janne Søreide ved UNIS organiserte også en lengre ekspedisjon dit vinteren 2013. Men mens stasjonen har vært bemannet i kortere og lengre perioder, har havobservatoriet vært i kontinuerlig drift siden 2006. Havobservatoriet er for øvrig fortsatt i drift, og vil etter planen stå der i minst fem år til. Men nå var det altså slutt for stasjonen, og vi var ute for å rydde den vekk. Det er derfor to litt vemodige professorer som her vil dele noen tanker om hva vi har lært, både om Rijpfjorden, om effekter av klimaendringer og ikke minst betydningen av å bruke Øst-Svalbard aktivt som et klimalaboratorium.

Rijpfjorden er oppkalt etter Jan Cornelisz Rijp, kapteinen på det andre skipet i Barentsz’ flotilje som oppdaget Spitsbergen i 1596. Ekspedisjonen hadde som mål å utforske de nordlige hav. I så måte følger vi i Barentsz fotspor når vi har brukt Rijpfjorden som et laboratorium for å studere Arktiske marine økosystemer. Siden vi startet arbeidet i 2006, har 15 doktorgradsstudenter skrevet sin avhandling helt eller delvis basert på data derfra, og mer enn 50 vitenskapelige arbeider er publisert. I tillegg har en rekke mastergradsstudenter brukt Rijpfjorden som studieobjekt, og studentkurs fra både Unis og UiT har årlig enten jobbet i Rijpfjorden eller brukt data fra havobservatoriet. Rijpfjorden har derfor blitt flittig brukt, og utgjør en viktig del av den marine forskningen som er gjennomført på Svalbard de siste 12 årene. Spesielt samarbeidet med Unis og alle de studentkursene vi har hatt i Rijpfjorden, har nærmest gitt en hel generasjon nye Arktiske marinbiologer tilgang og kunnskap om denne spesielle og svært interessante fjorden.

Fjordene på Svalbard påvirkes av Golfstrømmen. Dette gjelder stort sett hele Svalbard, om enn i varierende grad. På vestkysten av Spitsbergen er dette fenomenet spesielt merkbart, der varmt (i forhold til Arktiske vannmasser) vann strømmer inn i fjorden. Dette varme vannet gjør ikke bare at fjordene på vestkysten holdes isfrie, det bringer også med seg en hel rekke mer sørlige arter – blåskjell, makrell, torsk, hyse og sild for å nevne noen. I Rijpfjorden, derimot, ser vi lite signal av dette. Riktignok er det en årlig innstrømning om våren av relativt varmt vann, men fjorden har et årlig isdekke og en vintertemperatur som stort sett har vært uendret siden vi startet målingene i 2006. Et interessant faktum ved innstrømningen av varmt vann i Rijpfjorden, er at det utelukkende skjer i de øvre 100m. Atlanterhavsvann er saltere og varmere enn Arktisk vann, og dermed også tyngre, noe som skulle tilsi at det ville komme inn i dypet. Vi har også gjort beregninger som viser at den varmen som årlig kommer inn i Rijpfjorden er for stor til å bare være et resultat av sol-oppvarming. Varmen må derfor komme fra at Atlantiske vannmasser blandes med kaldere Arktiske vannmasser på sokkelområdet utenfor Rijpfjorden. Vannet som kommer inn i Rijpfjorden er dermed modifisert atlanterhavsvann som bringer med seg en blanding av arktiske og mer sørlige arter. Det er for eksempel ofte mye brennmanet i Rijpfjorden, noe vi ellers mest ser på vestkysten. Men det store bilde er allikevel at Rijpfjorden har en klar dominans av typisk arktiske arter – dette er polartorskens og den arktiske svartåta sitt rike!

I både Kongsfjorden og Rijpfjorden opererer vi et havobservatorium som kontinuerlig måler temperatur, saltholdighet, strømforhold, biologisk produksjon, døgnvandring av dyreplankton, lyder fra hvaler og mye mer. Observatoriet i Kongsfjorden har vært i drift siden 2002, og er operert i samarbeid med våre kolleger i Skotland (SAMS). Målingene viser at Kongsfjorden har vært, og fortsatt er, i stor endring. Gjennomsnittlig temperatur om sommeren har økt med 0.07°C pr år siden 2002, mens tilsvarende økning for vinteren er 0.16°C. Over en periode på 17 år, er dette en betydelig økning, spesielt om vinteren. I Rijpfjorden derimot, har både sommer- og vintertemperatur vært stabile siden målingene startet der i 2006. Samtidig som Rijpfjorden, i motsetning til Kongsfjorden, årlig kjøles ned til frysepunktet (-1.8°C for sjøvann), begynner vi å se konturene av en markant endring i hvor lenge isen ligger. Variasjonen av isdekket er riktignok stor mellom år, men mens det i den første delen av perioden lå is på fjorden opp mot 200 dager i året, har det vinteren 2017/2018 bare vært is på fjorden rundt 20 dager. Denne forandringen vil, om den fortsetter, ha stor betydning for det marine systemet i Rijpfjorden. Allerede nå ser vi endringer - mens vi før fant mye isfauna (dvs dyr som lever hele eller mesteparten av sitt liv i isen) som kom drivende inn i Rijpfjorden med is fra nord, er det nå en sjeldenhet å se noe slikt. Denne endringen henger nok sammen med et redusert isdekke i Polhavet og Framstredet – det er rett og slett mer åpent vann rundt Svalbard i dag enn hva det var for noen få ti-år tilbake. En kortere vinter vil også ha stor betydning for produksjonen i Rijpfjorden, spesielt om isen ligger kortere om våren. Men samlet sett gjør dette at Rijpfjorden fremstår som et perfekt klima-laboratorium. Rijpfjorden vil fortsette som klimalaboratorium basert på data fra havobservatoriet og ekspedisjoner med forskningsskip, men ved nedleggelsen av stasjonen på land er det satt en i det minste midlertidig stopp for studiene av det marine økosystemet i den islagte perioden av året. Uansett, vi skal gjøre vårt ytterste for å fortsette med å følge utvikling i økosystemet her, da Rijpfjorden fortsatt har mye å lære oss om Arktiske marine økosystemer!

Professor Jørgen Berge (UiT Norges Arktiske Universitet. Unis og NTNU) og professor Stig Falk-Petersen (Alvaplan-niva og UiT)

Powered by Labrador CMS