«Det meste er nord!»

God sikkerhet og en høy beredskap mot uønskede hendelser er avgjørende for en bærekraftig utvikling av samfunnene i Arktis og for en sunn økonomisk utvikling i nordområdene. All kommersiell aktivitet i nord må derfor inkludere en sikkerhets- og beredskapsdimensjon. Særlig viktig blir denne for operasjoner i høst- og vinter-månedene i havrommet i Barentshavet og rundt Svalbard.

Også internasjonalt rettes det stadig mer fokus på så vel samarbeid som innovasjon innenfor søk- og redning (SAR) og bekjempelse av oljeutslipp.

I februar i år ble det internasjonale prosjektet ARCSAR – søk, redning og oljevern i Arktis, lansert i Roma. Dette prosjektet har som hovedmål å etablere et internasjonalt nettverk bestående av representanter fra myndigheter, organisasjoner, akademia og frontlinjepersonell for bedre å kunne møte utfordringer knyttet til sikkerhets- og risiko-trusler som økt kommersiell aktivitet i den Arktiske og Nord-Atlantiske regionen innen blant annet cruisetrafikk og olje- og gassindustri medfører.

ARCSAR-prosjektet vil gå over en 5-års periode og ledes av Hovedredningssentralen Nord-Norge. Det vil bli videreført gjennom en rekke nettverkssamlinger og aktiviteter. Det er fra EU-programmet HORIZON 2020 bevilget 35 millioner kroner til prosjektet som har 21 partnere fra 13 land; Island, Færøyene, Storbritannia, Irland, Italia, USA, Russland, Tyskland, Finland, Sverige, New Zealand, Canada og Norge.

Blant de norske partnerne finner vi Kystverket som har ansvaret for oljevern, og Kystvakten som har en viktig rolle innenfor både søk- og redning og oljevern, Meteorologisk Institutt, redersammenslutningen Maritimt Forum Nord og Nord Universitet. Internasjonalt er kystvakt, rednings-sentraler, universiteter og cruiseoperatører

deltakere i dette spennende nettverks-prosjektet.

Den mangefasetterte økte aktiviteten i Arktis har som konsekvens større risiko for ulykker og hendelser som stiller stadig større krav til både kompetanse, infrastruktur og kapasitet og ikke minst til informasjons-deling, samhandling og nettverksutvikling.

Derfor blir det også viktig å øke antallet felles øvelser i Arktis for utvidet samarbeid over landegrensene for å utveksle «best practices», samordne prosedyrer og redusere språk og kulturbarrierer.

Og gjennom en internasjonal database på sikt få til en sømløs utveksling av SAR beredskapsinformasjon mellom landene i Arktis.

Selv om man den senere tid har hatt flere

eksempler på god internasjonal samhandling ved rednings- og oljevernaksjoner, så er det fortsatt sprik mellom krav, behov og aktuell situasjon. (les: stort forbedringspotensial).

Derfor er ARCSAR-prosjektet et viktig bidrag i dette arbeidet. Noe som i neste omgang vil resultere i mer innovasjon innen teknologi, prosedyrer og kunnskapsoverføring innen SAR og Oljevern i Arktis og Nord-Atlanteren. Dette vil også medføre en bedre grenseoverskridende koordinering og samhandling mellom de respektive nasjoners kyst-vakt, redningssentraler, øvrige myndigheter, industrigrupperinger, private operatører, akademia, og frivillige organisasjoner.

Med økt kommersiell aktivitet knyttet til cruisetrafikk og olje- og gassvirksomhet, og endring i aktivitetsmønstret lenger nord knyttet til fiskeflåten, forskning og militær aktivitet, blir det viktig at en sikrer en ytterligere styrking og kontinuerlig tilstedeværelse av offentlige beredskapskapasiteter i nord. I dette området med store avstander og få beredskapsressurser vil en større ulykke med stor sannsynlighet medføre skade på både liv og miljø.

Derfor er Regjeringens opprettelse av en egen sikkerhets- og bered-skapsminister med blant annet ansvar for polområdene et tydelig signal på at sikkerhet og beredskap er et prioritert saksfelt også rent politisk. Ikke minst når dette følges opp med konkrete tiltak som utvidelse av Sysselmannens beredskapsfartøy «Polarsyssels» seilingstid ut året og at en ny redningshelikopterbase i Troms nå virker å stå foran endelig politisk beslutning.

«Det er langt dette landet – det meste er nord!»