Det blir nok ikke is på Isfjorden i år heller

Her har vi tatt hydrografi og planktonprøver opp til en gang i uka siden desember 2011. I tillegg har vi en lengre tidsserie fra Billefjorden (siden 2001) og et fast hydrografi- (siden 1996) og planktontransekt (siden 2015) fra munningen av Isfjorden til innerst i Billefjorden som UNIS tar så ofte vi kan når vi er på vei inn eller ut av Isfjorden.

Relativt kaldt i lufta siden jul
Tirsdag den 15. januar var vi ute igjen med Stig Henningsen og hans båt Farm. Det har vært relativt kaldt i lufta siden jul og vi var alle spente på om dette hadde hatt en nedkjølende effekt på fjorden siden sist vi var ute i desember. Som kjent har det ikke vært noe sjøis av betydning i Adventfjorden eller den dypere delen av Isfjorden siden 2004. Sist det var noe sjøis å spore i Adventfjorden var vinteren 2015 som har vært den kaldeste vinteren i nyere tid. Nå sist uke var derimot sjøtemperaturen på hele +1.5°C fra overflaten til bunn i Adventfjorden mot +0.5°C i januar 2016 og -1.5°C i januar 2015. For en drøy måned siden lå sjøtemperaturen i Adventfjorden på +1.8°C i overflaten til +3.2°C ved bunnen. Så det har vært en nedkjøling siden 12. desember og vannet er nå gjennomblandet med samme temperatur fra overflate til bunn. Videre ut på dypere vann i Isfjorden er det derimot fortsatt like varme temperaturer som i desember i Adventfjorden med +1.8°C fra overflaten og helt ned til bunn på 220 m. Det tar mye lengre tid å kjøle ned slike store vannmengder enn det gjør i de grunne sidefjordene av Isfjorden. I terskelfjordene kjøles sjøen enda raskere ned mot frysepunktet da varmt atlantisk vann blir sperret ute på grunn av de grunne tersklene i disse fjordene. Dicksenfjorden og Billefjorden er begge terskelfjorder og her har isen allerede begynt å legge seg nå. I Billefjorden er det minusgrader under terskeldypet hele året. Sjøtemperaturen lå på rundt -0.2°C til -0.5°C under terskeldypet i august i fjor som er den varmeste tiden på året i Isfjorden som regel.

Atlantisk vann dominerer
Fra munningen av Isfjorden og helt inn til Sassen er det nærmest fritt fram for atlantisk vann å strømme inn, og i januar ser vi at det er varmt, atlantisk vann som dominerer. Dette bekrefter også sammensetningen av dyreplankton hvor vi finner en klar dominans av såkalte nordlige temperte arter som krill og raudåte. Sist uke tok vi prøver med vår største planktonhåv som har en ring med diameter på 2m2 og et 7 meter langt nett (se bilde). Med dette nettet kan vi fange de større og hurtigere dyreplankton og fiskelarver. Vi fikk mye krill og ingen av den store, svarte frittsvømmende tangloppen Themisto libellula som vi i august i fjor fanget tusenvis av i den kaldere Rijpfjorden på Nordaustlandet (bilde). Ser vi på planktonutviklinga de siste 10 åra ser vi en tydelig endring fra arktisk til mer atlantisk dominert dyreplanktonsamfunn i Isfjorden. Plankton er organismer som driver mer eller mindre passivt med vannmassene og artssammensetningen av disse gir derfor en veldig god indikasjon på «klimaet i sjøen»: om det er kalde arktiske eller varmere atlantiske vannmasser som dominerer.

Vil få en “online værstasjon”
UNIS vil fortsette sine tidsserier på hydrografi og plankton og dette er mulig takket være UNIS sine regulære studenttokt og ekstra støtte fra blant annet Norges Forskningsråd, Framsenteret i Tromsø og Svalbard Miljøvernfond. I løpet av 2019 vil UNIS få en «online værstasjon i havet» utenfor Bjørndalen. Da vil enhver kunne gå inn å sjekke hva sjøtemperaturen er, samt sjekke opp mange andre parametere som saltholdighet, strøm, tidevann og mengden av lys og alger (klorofyll a). UNIS fylte 25 år i 2018 og nå gjøres det en stor innsats på UNIS med å samle alle tilgjengelige hydrografi og planktondata for å bedre kunne tallfeste de endringene vi ser i Isfjorden.

Janne E. Søreide, Ragnheid Skogseth, Tove M. Gabrielsen og Anna Vader
Forskere ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)