Den lange og svingete veien

“The long and winding road”, sang The Beatles, om veien frem til kjærligheten. Lang og svingete, og helt sikkert med innlagte fartsdumper, er også veien frem til ny normalitet og en forventet opptur for verdensturismen. Noe en viss mutasjon har minnet oss på den siste uka. Likevel ser vi forhåpentligvis starten på slutten av den globale krisen, og har god tro på at Svalbard som reisemål vil være i en god posisjon den dagen Norge og verden åpner opp. Men før det skjer blir det ekstremt tøffe tak for mange.

Svalbards reiselivsbedrifter har blødd i snart ett år nå, til liks med kolleger verden over. Longyearbyens reiselivsansatte har også mistet mye «blod» på veien, og lokalsamfunnet er sterkt preget av både koronatiltakene og den svært lave reiseaktiviteten. Som ikke bare handler om hoteller og aktivitetsbedrifter, men også serveringssteder, butikker, museer, gallerier, logistikktjenester, osv. Vi lengter alle tilbake til en mer normal hverdag, og spesielt gjelder nok dette de som eier, driver og jobber i ekstra hardt rammede bedrifter. Men det er et stykke igjen, og ingen vet hvor lenge vi må holde ut. Dette ikke minst streket under av de siste dagers utvikling, med en mulig bølge nr. 3 på vei, og med nye knallharde restriksjoner som rammer bedrifter og enkeltmennesker.

Det er fremdeles en ekstremt kritisk situasjon for mange, og vi ser at bedrifter nå faller fra i Longyearbyen. Gjestene uteblir, kassa er tom, kompensasjonsordningene hjelper bare delvis. Omstilling er det for de fleste svært vanskelig å ha et aktivt forhold til, det er ikke der behovet ligger etter 10 måneders seigpining. Samtidig setter denne ukas uklare reiseråd fra regjeringen bedrifter og reisende i en ny klemme, med verken et forbud mot eller tillatelse til å reise. Hver enkelt må vurdere, og alle taper.

Vi vet ikke når vi kan påregne at f.eks. vaksiner og forbedrede testregimer kan bringe oss nærmere normaliteten. Likevel støtter vi opp om den strenge tilnærmingen den norske regjeringen har for å beskytte befolkningen mot smitten. Selv om vi også tenker at man i større grad bør la lokale forhold avgjøre, og overlate noe av vurderingene til de som kjenner disse best.

På Svalbard er det beredskapen som er den største utfordringen, og etter 10 måneder med pandemi virker det ikke som at dette er vesentlig forbedret. Fortsatt er det f.eks. ikke utredet muligheten for testing av alle tilreisende til Svalbard, ei heller om det er mulig å forsere vaksineringen her. Dette er en forsømmelse, som vi nå får svi ekstra for.

Svalbards reiseliv blir fortsatt negativt særbehandlet gjennom myndighetspålagte koronabegrensninger begrunnet ut fra nettopp beredskapshensyn. Begrensninger som ingen andre i landet må leve under, og som slår svært uheldig og urettferdig ut. Dette er ikke akseptabelt over tid, og vi mener det må komme en annen tilnærming til lokalt næringsliv enn en ren stenge- og begrenseimpuls i beredskapens navn. Som f.eks. at det ikke er lov å utnytte mer enn 60 til 70 % av sengekapasiteten ved overnattingsstedene. Det er ingen rasjonell årsak til å beholde dette regimet, og det vil være til stort hinder for en gjenoppbygging den dagen Erna og Bent Høie sier; «Kjære landsmenn, dere har vært flinke, nå kan vi reise i eget land igjen»! Her forlanger og forventer vi endring, og det må skje nå, slik at vi har samme utgangspunkt som resten av landet den dagen gledens budskap kommer fra regjeringskontorene.

På tross av uforutsigbarhet og svalbardspesifikke begrensninger, er jeg likevel optimist på Svalbards vegne når vi snakker om fremtiden som attraktivt lokalsamfunn og reisemål. Vi har alle forutsetninger som skal til for å bygge oss opp igjen. Et sted der fremme skimter vi lyset i enden av den bekmørke koronatunnelen, og selv om uforutsigbarheten er sjefen i gata nå, så skal vi ut av det. Den dagen det skjer må Svalbards bedrifter være klare! Jeg tar ikke dette ut av løse luften, og kan belegge det med i hvert fall 3 forhold:

• Svalbard har 150 års historie som et attraktivt reisemål, med arktisk natur som driver. Dette kan ikke engang et virus knekke. De naturlige kvalitetene er fortsatt verdt å oppleve, og for mange i enda større grad i en verden preget av klimaendringer. Og så lenge vi greier å bevare vår unikhet, gjennom å ta vare på natur, kulturminner og et ekte, levende lokalsamfunn, vil vi fortsatt ha en solid posisjon blant norske og utenlandske reisende. Dette bekrefter også statistikkene vi har for Svalbard på sosiale medier og på andre digitale flater, hvor interessen og engasjementet har holdt seg bemerkelsesverdig høyt gjennom pandemien.

• Fremtidens gjester vil ha mer plass, mer individualitet, mindre grupper. Dette var en trend vi så før Covid-19 knebla verden, og det er en trend vi tror vil forsterkes i årene som kommer. Folk vil rett og slett ikke stues for tett sammen lenger, og de vil i mindre grad være en del av en saueflokk. Dette er hånd i hanske med Svalbards naturlige forutsetninger – og vi kan med forholdsvis små tilpasninger bli enda bedre på nettopp dette.

• Kvaliteten i det moderne, landbaserte reiselivet på Svalbard har blitt møysommelig bygd opp gjennom de siste rundt 30 årene. Vi vet fra gjesteundersøkelser at den store majoriteten av gjester er svært godt fornøyde med det de opplever her, alt fra aktiviteter til guider, spisesteder og lokalbefolkningen (!) får topp karakter. Vel kan viruset ramme dette på kort sikt, trolig mest i form av tapt kompetanse. Men i genene til de lokale reiselivsbedriftene ligger kvaliteten intakt, og det tapte vil bli gjenoppbygd – og trolig til en enda bedre versjon enn vi så før nedstengingen.

Men ingenting kommer av seg selv. Destinasjonsselskapet Visit Svalbard, som eies av 73 virksomheter organisert i Svalbard Reiselivsråd, har planer og strategier for hvordan vi sammen skal komme ut av uføret vi nå er i. Og ikke minst for hvordan vi skal bygge noe bedre enn det vi forlot i mars 2020. Det store felles utviklingsprosjektet i næringen blir en revidering av masterplanen, som siden 2015 har vært av uvurderlig betydning for reisemålets utvikling. Når vi nå peker fremover, så vil «Masterplan Destinasjon Svalbard mot 2030 – fra mer til bedre» være vårt felles verktøy for ny giv, bærekraft, lokal verdiskaping og reiselivets rolle i lokalsamfunnsutviklingen.

Om vi spiller kortene våre rett, så vil «reiselivshagen» som vokser frem være preget av flere prydplanter og mindre ugress. Med et reiseliv bestående av de seriøse, lokale, helårsbedriftene, som driver forsvarlig og med kvalitet. Som er lønnsomme, skaper lokale verdier, og som bygger lokalsamfunn. Men først har vi en pandemi å bekjempe – og å overleve. Forhåpentligvis henger de fleste bedriftene og høyt kompetente reiselivsansatte med videre den dagen gjenoppbyggingen skal begynne. I motsatt fall blir veien tilbake ikke bare svingete, men også bratt og uten ende.