Svalbardreinens parasitter under lupen

Klimaendringene påvirker arktiske økosystemer på mange vis, og forskningen på svalbardreinen bidrar stadig til økt forståelse av dette. Reinens parasittsamfunn er en del av økosystemet som også kan være i endring, og vil i de neste årene ha et særlig forskningsfokus.

Forskningen på svalbardreinen har klargjort mange sammenhenger mellom klima, reinens mattilgang og reinbestandenes utvikling. Vi vet nå at bestandene av svalbardrein påvirkes sterkt av snø- og isforholdene om vinteren, ved at mye snø eller is på bakken gir vanskelig tilgjengelige beiter. Dette fører til økt dødelighet utover seinvinteren og dårlig kalveproduksjon den påfølgende sommeren. Varmere somre fører på sin side til økt planteproduksjon, og derved større mattilgang. Svalbardreinen klarer seg også bedre gjennom vinteren hvis snøen legger seg seint på høsten. Klimaendringene er dermed forventet å påvirke bestandene av svalbardrein både i positiv og negativ retning. Hardere vintre virker negativt, mens kortere vintre og varmere somre har positive effekter. Den relative betydningen av slike positive og negative responser til klima varierer mellom bestander, og summen av effektene vil bestemme om svalbardreinen blir en klimavinner eller klimataper i det lange løp.

Parasittenes betydning for reinen

Forskning på 1990-tallet viste at den parasittiske rundmarken Ostertagia gruhneri påvirket svalbardreinen negativt. Rundmarken er bare 1-2 cm lang og tynn som en sytråd. Som voksen opptrer parasitten i løpemagen til reinen, hvor den kan bli svært tallrik. Ofte finner man ti til tjue tusen voksne individer i en og samme rein. Studiene på 1990-tallet viste at høye parasittnivåer hos reinen medførte reduserte fettlagre, lavere kroppsvekter og lavere kalveproduksjon. Effekten på reinens reproduksjon var stor nok til at det kunne påvirke bestandsutviklingen.

Svalbardreinen har også flere andre parasitter, men det er bare Ostertagia gruhneri som er vist å ha en negativ effekt på reinen. Enkelte jegere i Longyearbyen har for eksempel funnet cyster i kjøttet med larvestadiet til bendelmarken Taenia krabbei, men dagens kunnskap tilsier at denne parasitten har liten innvirkning på reinen og dens bestandsutvikling.

Parasittforskningen gjenopptas

Svalbardreinen blir noen ganger framstilt som en klimataper i media, men på Nordenskiöld Land ser det motsatte ut til å være tilfelle så langt. Bestanden innen studieområdet i Colesdalen, Semmeldalen og Reindalen er tredoblet siden midten av 1990-tallet. En slik økning i tettheten av rein burde gi økte infeksjonsnivåer av rundmarken og negative effekter både på reinens reproduksjon og kondisjonsmål. Av en eller annen grunn ser vi ikke disse negative effektene. De neste årene vil vi derfor studere hva som skjer med Ostertagia gruhneri i et endret klima, ved å sammenligne nye data med tilsvarende data fra 1990-tallet. Viktige spørsmål som vil bli belyst er om klimaforandringene har påvirket selve parasitten negativt, slik at smittepresset for reinen har blitt redusert på tross av økte tettheter av rein. En alternativ forklaring kan være at bedret mattilgang, og kanskje bedre kondisjon, har medført at reinen tåler høy parasittbelastning bedre enn de gjorde på 90-tallet. Dette vil bli undersøkt gjennom flere eksperimentelle studier. Blant annet vil et utvalg rein bli behandlet for innvollsparasittene. I tillegg
vil vi også undersøke hvordan klimatiske forhold påvirker selve parasittens livssyklus.

For å kunne undersøke om infeksjonsnivået av parasitter og reinens toleransenivå har endret seg siden 1990-tallet, må løpemagen tas ut og innholdet analyseres. En slik type datainnsamling kan bare gjennomføres ved at dyrene felles. For dette formålet vil tjue voksne rein bli avlivet i oktober 2021, etter godkjenning fra Mattilsynet og Sysselmesteren. Etter avlivning vil dyrene bli transportert med helikopter til Longyearbyen. Deretter vil et omfattende prøveuttak bli gjennomført, inkludert datainnsamling for fem andre forskningsprosjekter. Dette betyr at fellingene vil gi en høy total kunnskapsgevinst, som også omfatter ny informasjon om svalbardreinens ernæring, tarmflora, sykdommer og miljøgifter.

Vi vet at svalbardreinbestanden på Nordenskiöld Land har økt betydelig de siste 25 år. Hvilken rolle dens parasitter spiller i slike endringer, vil nå bli avklart.

Audun Stien (UiT, Norges arktiske universitet), Steve Coulson, Mads Forchhammer (UNIS), Brage Bremset Hansen (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Leif Egil Loe, Erik Ropstad (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Åshild Ønvik Pedersen (Norsk Polarinstitutt) og Vebjørn Veiberg (Norsk institutt for naturforskning)