Energiforsyningen på Svalbard –fremoverlent og fornybart eller fortsatt fossilt?

Tenk at vi endelig har fått det vi venter på: Signalet om at et slitent og utdatert kraftverk som krever mye å holde i gang endelig skal få avløsning, og Longyearbyen en driftssikker energi- og varmekilde igjen.

I sin pressemelding skriver regjeringen at energiverket skal «fases ut og erstattes av en sikrere og mer klimavennlig energiløsning».

Kullkraftverket er den klart største utslippskilden på Svalbard, med 77.891 tonn i 2019 ifølge Lokalstyrets Årsberetning. Det er gledelig at det ser ut til at Staten går inn for å fase ut kullkraft på Svalbard innen 2025, slik at vi som bor her endelig slipper å stå for noe av verdens høyeste personlige klimaavtrykk. Allerede da utredningen til Olje- og energidirektoratet i 2018 kom med kraftig slagside mot ikke-fornybare løsninger, skapte det sterke reaksjoner i fagmiljøene1 . Regjeringen har fremhevet pellets og LNG (Liquid Natura GAS) som løsninger det sees nærmere på. Pellets kan riktig nok være fornybar, men må produseres et sted og transporteres til øya. Produksjon av pellets er ikke uproblematisk, og det må kvalitetssikres at den utnytter overskudd fra skogen eller avfall fra bærekraftig skogbruk for å være bærekraftig. LNG kan har en fornybar andel, men er i dag nesten utelukkende fossilt. I sistnevnte tilfelle bytter man dermed simpelheten en fossil kilde med en annen– og ved begge alternativene låser man seg gjennom store enkeltinvesteringer til en ekstern energikilde hvor markedet vil definere tilgjengeligheten på bærekraftige alternativer fremover – og prisen. I pressemeldingen skriver regjeringen at overgang til fornybar skal skje gradvis. Men, både LNG og pellets krever store investeringer med lavere driftskostnader, som ville gjøre det mindre lønnsomt å innføre fornybare energikilder seinere - eller redusere energibruken i byen da redusert energibruk kun fører til marginalt reduserte driftskostnader.

Å ikke satse sterkere på vind og sol fremstår som ubegripelig. Vindkraft er et politisk betent tema – både i miljøpartiene og hos andre på grunn av avveininger mellom naturinngrep vs. klimagevinst. MEN: Både Platåfjellet og Breinosa er allerede «industrialisert» og et stykke unna de store fuglekoloniene rett ved kysten. Hvorfor er gruvedrift og «satelittballer» helt ok, mens noen få vindmøller – og det er kun snakk om noen få - helt uakseptabelt?

Vindmøller – i kombinasjon med sol kan faktisk gi Longyearbyen 100% fornybar energi og forsyningssikkerhet når det kobles til løsninger for mellomlagring av energi og et godt reservesystem. Ved en slik løsning er vi heller ikke avhengig av en foranderlig markedspris for energibærer. Vind og solkraft har og er i rask utvikling, ferdig på markedet, testet, driftssikkert og en av løsningene som i tillegg kan gi oss billigst strøm her oppe. Vind og vannkraft er den billigste energiformen på fastlandet nå – nesten halve prisen av LNG2. Ved å kombinere vind og sol kan vindmøllene dessuten stoppes om sommeren slik Hurtigruten skal gjøre med sin vindmølle for å unngå fuglekollisjoner. På sikt er det flere mulige løsninger, som geotermisk energi, men slike løsninger - som er absolutt verdt å forske på og utvikle videre - vil trenge mye mer enn 2- 5 år å få på plass som en løsning som garanterer forsyningssikkerhet og må testes ut først.

Norge har satt seg store klimaambisjoner. Vi har store økonomiske muskler – selv midt opp i pandemi. Når vi først skal satse på en ny løsning, burde vi ikke ta vårt ansvar på alvor og får til en mest mulig fornybar løsning? Longyearbyen Lokalstyret har sluttet seg til FNs bærekraftsmål – med ren energi som en av 7 hovedområder. Lokalstyret skal både etter egen uttalelse og regjeringens pressemelding være involvert i prosessen om å finne en ny energiløsning. Vi håper at LL og lokale politikere tar en aktiv rolle og følger opp bærekraftsmålene og fremdrift i prosessen! MDG ønsker seg en mer synlig debatt og diskusjon rundt forskjellige løsningsmuligheter som kan gi både ren og fornybar energi, driftssikkerhet og levelig kostnadsnivå. En debatt, som etter vår mening var og er overaskende stille i Longyearbyen, og som har dreid seg mer om nedleggelse av gruvedrift, enn hvordan legge best mulig til rette for fremtiden. Vi ønsker å se gode løsninger vurdert opp mot hverandre i realistiske scenarier, offentlig debattert av både fagfolk og politiker. Det kan se ut som det et sted på veien ble viktigere å være dem som får æren for utskiftningen, enn hva man faktisk skifter til. Skal vi fortsatt klamre oss til fossil energi som LNG, og brukeordene fornybar og bærekraft kun som pynt? MDG har siden 2015 etterlyst overgang til en fornybar løsning for å etterkomme vårt ansvar til å redusere utslipp av klimagasser. Hvor var det egentlig det gikk galt? La oss ikke miste sjansen vi har nå!