Lances siste tokt

13 studenter fra Unis-kurset Polar Ocean Climate var nylig på et ukeslangt forskningstokt i Isfjorden sammen med forelesere, forskere og teknikere fra Unis. Toktet foregikk med forskningsskipet R/V «Lance», på det som var det siste vitenskapelige toktet med skipet i Norsk Polarinstitutts eie. En av foreleserne på kurset, Tor Gammelsrød, var også med på «Lance»s aller første tokt i 1981, i tillegg til utallige tokt fram til dette siste. Til sammen har Tor tilbrakt mellom ett og to år av sitt liv om bord på «Lance», anslår han, ikke uten vemod over at en epoke nå er over.

Hard jobbing
Det internasjonale studentteamet fra Norge, Tyskland, Nederland, Russland og Italia jobbet døgnkontinuerlige sekstimersskift i de syv dagene toktet varte; halvparten av gruppa hvilte mens den andre halvparten jobbet. Hovedoppgaven var å ta CTDer og vannprøver (se faktaboks) fra ulike lokaliteter og på ulike dyp. Det ble tatt totalt 130 CTDer og enda flere vannprøver som ble analysert for blant annet oksygen, CO2, næringssalter og metan. I all slags vær – det var riktignok lite vind og bølger underveis, men enkelte fikk likevel kjenne på sjøsyken – og i alt fra sol til stummende mørke jobbet studentene med å omsette teori til praksis. De er bachelorstudenter fra ulike universiteter som tar et semester ved Unis, og forskningstoktet er en essensiell del av undervisningen. For en oseanograf er det helt nødvendig å få praktisk erfaring i hvordan instrumenter og prøvetaking fungerer, og hvordan man analyserer prøvene om bord. Dette er kunnskap studentene i liten grad får ved hjemmeuniversitetene sine, siden det er kostbart og komplisert å drive feltbasert undervisning. Universitetene ønsker heller at studentene kommer til Unis for å få denne erfaringen, og hvert år tar vi i mot cirka 800 studenter fra hele verden og gir dem opplæring i arktisk feltarbeid innen biologi, geologi, geofysikk eller teknologi.

Verdifullt for flere
Dataene som ble samlet inn på toktet blir både brukt i studentenes semesteroppgaver, de blir brukt av master- og doktorgradsstudenter tilknyttet Unis og de bidrar til tidsseriene vi har fra området. Hvert år tas CTDer og vannprøver fra de samme lokalitetene, og for enkelte områder har vi tidsserier helt tilbake til 1987. Lange tidsserier er nøkkelen til å kunne dokumentere og tolke klimaendringene som skjer i Arktis. Hvis man kjenner tilstanden i havet, kan man også identifisere varmere havstrømmer som kommer fra Atlanteren, med konsekvenser for sjøisdannelsen og for dyrelivet her i nord. Dataene er verdifulle for marinbiologer som studerer økosystemene i havet, og de er også tilgjengelige for andre forskermiljøer som ønsker tilgang.

En opplevelse for livet
Etter lange dager på havet var det noen slitne, men fornøyde studenter som igjen kunne sette føttene på landjorda. De oppsummerte uka slik: –Breathtaking – One of the best experiences of my life –learned a lot –lots of good food –super cool –amazing –little sleep –many surprises! Også foreleserne var svært fornøyde både med studentenes innsats og med crewet på «Lance», som virkelig sto på og ytet ekstraservice på alle fronter. Det er foreløpig ikke klart hvilket skip kurset skal bruke i undervisningen neste høst, men sikkert er det i hvert fall at nye studenter kommer til å få en feltopplevelse for livet, og sannsynligheten er stor for at vi treffer noen av dem igjen som forskere på Svalbard om noen år.

Tusen takk til studenter og Unis-ansatte for en flott opplevelse også for en informasjonsrådgiver, og ikke minst:

Takk for dansen, gamle Lancen!