KRONIKK: Gigantisk solstorm ga nordlys i Sveits
Merket vi noe på Svalbard?
Det var ikke bare 17. mai og pinseværet som spilte et puss dette året. Andre uka i mai opplevde jorden en av tidenes sterkeste solstormer. Effektene av denne merkes enda, sier romforskningsgruppen ved Unis.
Vår nærmeste stjerne, solen, sender hele tiden ut elektromagnetisk stråling i form av lys og varme. I disse dager nyter vi godt av dette, også her på Svalbard. Denne strålingen bruker litt over åtte minutter på sin ferd fra solen til jorden. I tillegg til dette sender også solen hele tiden ut elektrisk ladde partikler (elektroner, protoner og positive ioner) som vi kaller for solvinden. Vanlig reisetid for solvinden fra solen til jorden er på rundt tre til fem dager.
Men noen ganger går det mye raskere, for eksempel når koronamasseutbrudd sender en ekstra sky med elektrisk ladde partikler ut fra solen. Dette omtales gjerne som «solstorm», noe jorden fikk oppleve sist uke. Tidlig om morgenen den 8. mai var det flere koronamasseutbrudd på solen, og allerede fredag kveld 10. mai traff dette jorden. Tettheten, hastigheten, og ikke minst magnetfeltet i skyen var det høyeste vi har observert på over 20 år.
Solstormer kan gi ekstra kraftig nordlys. Spektakulært nordlys i Italia og Spania er sjeldne saker. Denne gang ble det rapportert nordlys helt ned i mellom- og Syd-Europa. Til og med på de Karibiske øyer ble det observert nordlys for første gang på over 100 år. Vi hadde også kraftig nordlys over Svalbard, men midnattssola gjorde at ingen fikk se det.
Geomagnetiske forstyrrelser
Solstormer gir sterke elektriske strømmer i den øvre atmosfæren i polområdene og globale geomagnetiske forstyrrelser. Samtidig øker tettheten av ladde partikler i den øvre atmosfæren -vi sier at atmosfæren blir ionisert. Dette bremser opp, svekker og bøyer radio- og satellittsignaler. Solstormens oppvarming av den øvre atmosfæren gjør at satellitter i lav bane opplever økt luftmotstand og mister høyde. Den norske NORSAT-TD satellitten, som overvåker skipstrafikk på havet, mistet en kilometer høyde som følge av denne stormen. En annen norsk satellitt, HYPSO 1, som blant annet har avanserte kamerasystemer utviklet av Unis tapte også høyde, men siden disse satellittene ikke har fremdrift som kan løfte dem opp igjen, betyr en slik solstorm i praksis kortere levetid.
I motsetning til februar 2022, da 40 Starlink-satellitter gikk tapt som følge av romvær, er det foreløpig ikke meldt om store skader som følge av denne siste solstormen – delvis fordi solstormen var varslet slik at operatører kunne slå av kritiske instrumenter. I dagens moderne og teknologiske samfunn er vi imidlertid stadig sårbare når været herjer i vårt nære verdensrom, og værmeldinger for rommet vil bli stadig viktigere i årene som kommer.
Slike stormer understreker også viktigheten av forskningen på samspillet mellom solen og jorden, og et av de viktigste forskningsmiljøene i så måte er Unis. Vi har Norges mest omfattende undervisningstilbud innen romvær og nordlysfysikk - deriblant kurs som er åpne for hele befolkningen i Longyearbyen. På Breinosa står dessuten Kjell Henriksen observatoriet - verdens største optiske observatorium for nordlys, samt SuperDARN og EISCAT radarene som gjør målinger i vår øvre atmosfære. Det er også navigasjonsmottakere som overvåker forandringer i radiosignalene fra navigasjonssatellitter.
Unis-instrumenter observerte solstormen
Med midnattssol er naturlig nok optiske observasjoner av nordlys vanskelig for tiden, men begge radarene var i sving under stormen. Den mye høyere tettheten av ladde partikler fører til større absorbsjon og derved mindre signal. Satellittnavigasjon var heller ikke særlig utsatt på våre breddegrader denne gang, delvis fordi de atmosfæriske effektene av denne ekstra sterke stormen skjedde ved lavere breddegrader, og delvis fordi atmosfæren over Svalbard allerede har en høy tetthet av ladde partikler som følge av 24 timer solstråling. Men instrumentene på Breinosa registrerte kraftige endringer i magnetfeltet som følge av strømmer i den øvre atmosfæren. Slike kraftige svingninger kan forstyrre kraftnettet, men Svalbard har heldigvis ingen lange strekninger med kraftoverføring. Akkurat her er vi betydelig mindre sårbare enn resten av verden.
Det er ikke bare forskere som er opptatt av romvær. Radioamatører også her på Svalbard – merket solstormen godt. Disse bruker radiofrekvenser som reflekteres i den øvre atmosfæren slik at signalene rekker langt forbi horisonten. Under den kraftige solstormen ble imidlertid signalene totalt absorbert i atmosfæren. Også satellittbasert kommunikasjon ble påvirket. Fra hyttefeltet på Vindodden ryktes det at man fikk kraftig redusert hastighet i internettforbindelsen via Starlink nettverket.
På samme måte som bakkebasert vær, kan den lokale effekten av solstormer være litt tilfeldig. En vet ikke nøyaktig hvor på solen utbrudd skjer, og om den utsendte skyen vil treffe jorden. Økende solaktivitet omkring solens ekvator vil imidlertid lede til mer romvær, og sannsynligvis økning av nordlysaktivitet de neste årene. Her på Svalbard kan vi derfor glede oss til mer nordlysaktivitet de kommende årene – helt sikkert også i mørketiden. Og skulle solstormene bli ekstra sterke, kan det hende at må vi klare oss uten Netflix og Tik-Tok på hytta i noen perioder.
Til slutt en liten digresjon i disse tider da energiforsyning her på Svalbard blir heftig diskutert: I løpet av 20 timer 9.-10. mai fikk atmosfæren tilført mer elektromagnetisk energi enn den totale norske kraftproduksjonen i hele 2023.