– Stol ikke på «trygge» isbreer

I Svalbardposten 2021/01 ble det rapportert om urovekkende mengder med sprekker observert på breer nær Longyearbyen. Spørsmålet da er om disse er nye sprekker eller om de ble avdekket etter den varme sommeren 2020. Våre målinger tyder på at begge deler kan være riktig, avhengig av hvilke breer man snakker om.

Bremålinger av massebalanse

Bremassebalansen er forskjellen på hvor mye isbreene vokser på vinteren fra snøakkumulasjon, og hvor mye de minker om sommeren på grunn av snø- og issmelting.

På midten av 1960-tallet startet Norsk Polarinstitutt (NP) med årlige målinger av massebalanse på to små breer nær Ny-Ålesund. Disse er blant de lengste sammenhengende høyarktiske tidsserier av massebalanse, og er verdifulle for forståelse av klimatiske langtidstrender. Siden da har NP også begynt å måle massebalansen på to større breer ved Kongsfjorden, og sammen med Universitetet i Oslo, en bre på Austfonna.

Tidsserier av massebalanse for breer som blir overvåket av polarinstituttet og andre institusjoner viser at disse har tapt mye masse de siste tiårene. Den økende avsmeltingen skyldes at sommertemperaturene i Arktis stiger. Denne trenden er helt i samsvar både med isbreer ellers i verden og utviklingen i Arktis som helhet. Klimaendringene er den avgjørende årsaken til at isbreene minker så mye.

Massebalanse i 2020

Fjoråret var ganske så eksepsjonelt. Det startet med en vinter med veldig lite snø, etterfulgt av en rekordvarm sommer. Resultatet var rekordnegativ massebalanse på de breene som vi målte (figur).

I tillegg så vi en hel del åpne sprekker på steder der de ikke ha vært så synlige før, som i bildet fra Holtedahlfonna.

Men vi vet at mange av disse har vært der likevel, siden vi har kunnet «se» dem tidligere ved hjelp av bakkeradar. Disse sprekkene er oftest godt gjemt under den resterende vintersnøen i breenes akkumulasjonsområde, men kan smelte fram etter varme somre, som i 2020.

Modellresultater for hele Svalbard

Dette gjaldt våre målinger på breer i nærheten av Ny-Ålesund. Hva med resten av Svalbard? Det er umulig å måle massebalanse overalt på Svalbard, men vi kan se på resultatene fra en massebalansemodell, som bruker meteorologiske data til å simulere utviklingen av snødekket og breisen gjennom årene. Feltmålinger er brukt til å justere og kontrollere modellen.

Vi har nylig publisert en vitenskapsartikkel om en modell som dekker hele Svalbard over perioden 1957-2018. Vi har oppdatert modellen til 2020 og beregnet gjennomsnittlig massebalanse for breene på Svalbard for perioden 1990-2019 og avviket for året 2020 (figur). Modellen viser at massebalansen for 2020 var svært negativ, sammenlignet med gjennomsnittet for 1990-2019, med stort tap av is fra hele Svalbard, spesielt langs vestkysten av Spitsbergen. Det gjør at flere gamle sprekker vil være åpne mange plasser rundt Svalbard; langt flere enn i tidligere år.

Brefremrykning eller «surge»

Den negative massebalansen gjør at brefrontene rundt Svalbard for det meste trekker seg tilbake. Et unntak er de mange «surge»-isbreene som finnes på Svalbard. «Surge»-prosessen er en dynamisk ustabilitet hvor en isbre kan trekke seg langsomt tilbake over flere tiår til over hundre år, for så plutselig å rykke fram i stor fart og skli mange kilometer fram over bare få år. Breens fremrykning under en surge er i seg selv ikke direkte relatert til klimaendringer, siden det i hovedsak er en masseforflytning og ikke en endring i bremasse. Videre vil brefrontenes generelle retrett fortsette på lang sikt uavhengig av disse kortvarige fremrykningene. Dette kan vi se fra de få breene som har hatt flere surger siden målingene startet tidlig på 1900-tallet. Tunabreen i Tempelfjorden er et eksempel på en bre som har rykket frem flere ganger men som i sum har trukket seg betydelig tilbake.

Det som er lumsk med surge-breer er at de kan framstå trygge over mange (ti-)år før de umerkelig begynner å rykke frem og nye sprekker åpnes på steder der de ikke har vært sett før. Disse sprekkene kan være usynlig under snøbruer, og bæreevnen til bruene avhenger både av snømengden og hvor godt snødekket har satt seg. Hvert år kan det oppstå en uoppdaget fare ved breer som tidligere har vært «trygge».

Satellittbilder indikerer at det for tiden er nesten 40 breer på Svalbard som er i en fase med «surge» og elleve til som viser tegn på aktivering.

En del av disse finnes ved ruter som er, eller har vært, brukt til skuterturer. Et godt eksempel på det er Kongsvegen innerst i Kongsfjorden, som er i en veldig tidlig fase av en surge. Den øverste delen av breen har begynt å utvikle åpne sprekker, og vi forventer at dette sprer seg utover hele breen i løpet av de kommende årene.

Varsel for den kommende utfartssesongen

Breguidene Jens Abild og Sigmund Andersen gir gode råd for de som skal kjøre skuter eller gå på ski over breer. Lytt til den lokale kunnskapen som finnes. Stol ikke blindt på gamle GPS-spor siden forholdene på breer kan forandre seg fra år til år. Underveis på turen bør man ha god sikt slik at synlige farer kan oppdages og man bør være vant med bruk av sonderings- og sikkerhetsutstyr for breer, snøskred og arktiske vinterforhold.