Et reiseliv med ambisjoner

Svalbard Reiselivsråd har nylig vedtatt strategien «Masterplan Svalbard mot 2025», som også Longyearbyen lokalstyre har gitt sin tilslutning til. Mye av fokuset i planen blir rettet mot Longyearbyen og nærområdet, og med klare ambisjoner om vekst. Jeg ønsker her å formidle noen av hovedtrekkene i masterplanen, samt sette vekstbegrepet i perspektiv.

Dobling av antall årsverk
Fra lokale myndigheter er det uttrykt et ønske om at vi som næring må bidra mer til det robuste familiesamfunnet, med forventning om en dobling av antall årsverk i reiselivet fra dagens cirka 300 til i fremtiden rundt 600. Dette er et samfunnsansvar vi selvsagt tar, og som vi skal få til gjennom flere besøkende, gjennom å utvikle oss til en fullverdig helårsdestinasjon og gjennom lengre oppholdstid enn de 2,4 døgn gjestene oppholder seg her i snitt per i dag. Dette er en hårete ambisjon – men også en ambisjon som vil fostre motforestillinger og sågar motstand i enkelte miljøer. Det er derfor viktig for oss å formidle hvordan vi ser for oss å skulle møte denne utviklingen i reiselivet på en bærekraftig måte.

Eksplosiv vekst – eller en ganske så moderat en?
Vekst har lenge vært omstridt i reiselivet på Svalbard, og mange har brukt begreper som «eksplosiv» og «ukontrollert» om den økningen som har vært siden man åpnet for den moderne, landbaserte turismen tidlig på 90-tallet. Dette er en myte, siden veksten har vært ganske så jevn over de siste cirka 25 årene, frem til de 50 000 ankomstene og 119 000 gjestedøgnene vi hadde i 2014. For å sette omfanget av turismen til Svalbard i et bedre perspektiv serveres to «fun facts»:

• 50.000 gjester som ankommer øygruppen for å overnatte her er ca. like mange som besøker Anfield for å se Liverpool FC spille kamp en kveld. Fordeler vi det på årsbasis snakker vi om 137 personer som kommer per dag. Selv i de absolutte høysesongene har vi maks rundt 700 gjester her samtidig, ut fra tilgjengelige rom og senger.
• Allerede i 1982 registrerte SNSK 65.000 gjestedøgn på Svalbard! På 33 år har vi altså enda ikke greid å doble dette, på tross av satsingen som har vært på vår næring siden 90-tallet.

Sårbarhet vs. næringsutvikling og vekst
All næringsvirksomhet på Svalbard er underlagt Svalbardmiljøloven, som setter svært strenge krav til hvordan vi skal opptre. Ved potensiell konflikt mellom miljø- og næringsinteresser skal miljøet alltid ha rangen. Dette er et prinsipp vi som næring støtter opp under og søker å overoppfylle gjennom egen virksomhet. Bl.a. skal SvalbardGuideOpplæringen og de interne retningslinjene for organisert ferdsel sørge for at turismens fotavtrykk blir minimert. Svalbard som reiselivsprodukt er sterkt knyttet opp til verdiene i kulturminner og uberørt natur, og vår unikhet og autentisitet er uløselig linket til disse. På en bakgrunn av ambisjoner om vekst, er det derfor viktig at vi som næring fortsatt har sterkt fokus på sikker og skånsom ferdsel.

Gjennom arbeidet med å oppnå «Merket for bærekraftig reisemål» signaliserer vi tydelig på hvilken måte vi skal vokse. Vi iverksetter derfor små og store tiltak lokalt som skal gjøre at vi ved fremtidig utvikling og vekst skal ivareta naturverdier, lokalsamfunnet og behov for lønnsomme bedrifter. Den kanskje viktigste effekten på kort sikt er at hver enkelt aktør i reiselivet får bærekraft høyt opp på sin interne agenda, og til slutt drar ethvert valg i bedriften gjennom «bærekraftfilteret».

Longyearbyen som opplevelsesarena – for gjester og fastboende
Når vi signaliserer en økning i antall gjester til Svalbard, må vi samtidig ta oss i akt og ikke ødelegge ressursgrunnlaget vårt eller miste det særpreget vi faktisk har. Merkevaren Svalbard er vårt umistelige arvegods. Vi er ingen masseturismedestinasjon og vi skal heller ikke bli det. I masterplanen skisseres ulike strategier for å oppnå den ønskede veksten, der produkt- og reisemålsutvikling har differensiering som nøkkelord. Vi trenger flere og helst nye typer aktiviteter og opplevelser, også lavterskel, tilrettelagt for gjestene på en bedre måte enn i dag.

Gjennom prosjektet «Longyearbyen som opplevelsesarena» ønsker vi å gjøre byen mer attraktiv som reisemål i kraft av seg selv, gjennom å utvikle og tilby kortreiste opplevelser i og rundt bosetningen. Disse skal ikke erstatte dagens opplevelsestilbud, men supplere og differensiere det, og gjøre oss mer tilpasset gjestenes faktiske behov. En konsekvens av dette er at vi reduserer presset på potensielt mer sårbare områder, men der gjesten uansett får opplevelser i toppklasse. Noen stikkord for tiltak er Gruve 3, skilting og mer tilretteleggelse for egenopplevelser i Longyearbyen, en kyststi fra Bjørndalen til Adventdalen, tilrettelagte utfluktsmål i alle sesonger, «sherpastier» til utvalgte turmål og mulighet for å servere kortreist, lokal mat fra sjø og land.

Den utviklingen vi ser for oss i byen vil ikke bare gavne de tilreisende – den vil komme hele lokalsamfunnet til gode. Enkel tilrettelegging av utvalgte naturopplevelser vil gjøre terskelen lavere også for fastboende til å komme seg ut. Nye aktiviteter og opplevelser betyr økt trivsel for alle. Et godt motto for dette positive samspillet er «en god by å bo i er en god by å besøke».

Samspill må til for å lykkes
Skal vi lykkes med de store ambisjonene for videre utvikling, er vi avhengig av samspill lokalt og nasjonalt. Internt i reiselivet på Svalbard må vi derfor fortsette det gode arbeidet for fellesskapet og ta nye steg i samhandlingen, samtidig som viljen til å investere må være til stede.

Videre må samspillet med Sysselmannen og sentrale myndigheter utvikles og forbedres, med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stikkord. Vi mener en sterkere samhandlingsarena må etableres, der vi har løpende og løsningsorientert kommunikasjon mellom næring og forvaltning.

Longyearbyen lokalstyre har spilt en aktiv rolle i utarbeidelsen av masterplanen. Viktigheten av deres rolle som pådriver for lokal samhandling kan ikke overvurderes, og er noe vi håper på fortsetter også etter høstens lokalvalg. Arbeidet med næringsplanen har også bidratt til en felles forståelse på tvers av de ulike næringene i Longyearbyen, og gjør at vi nå i stor grad snakker med én, sterk stemme om utfordringene lokalsamfunnet står ovenfor.

Reiselivet er totalt avhengig av et levende lokalsamfunn som spiller på lag med vår næring og som aktivt ønsker å være en del av «det utvidede vertskapet» som møter våre gjester. I det store og hele er det mitt inntrykk at lokalbefolkningen i all hovedsak vurderer turismen som et gode for samfunnet, noe som overveldende bekreftes av en nylig utført innbyggerundersøkelse.

Reiselivet på Svalbard skal videreutvikles og ambisjonene om vekst vil vi realisere gjennom fortsatt fokus på bærekraft og samhandling med samfunnet rundt oss. Et levende lokalsamfunn er et gode for turismen, og turismens gjenytelse er solide bidrag til sysselsetting og lokale tilbud. På samme måte er aktiv bruk av naturen viktig for formidling av kunnskap om miljø- og klimautfordringer, og en skånsom bruk skal sørge for at vi ikke ødelegger ressursgrunnlaget. Reiselivet på Svalbard er en høyst oppegående næring, som ser utfordringene vekst medfører, og som anerkjenner det store ansvaret som påligger oss.

Med «Masterplan Svalbard mot 2025» trygt forankret i næringen og lokalsamfunnet er vi trygge på at vi vil lykkes.