Kjære Monica

Nå er det ganske nøyaktig et år siden jeg skrev til deg sist. På den tiden har mye skjedd. Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) har gått fra knestående til å ligge med brukket rygg. Til tross for oppkjøpene og kriselånet du kom med, trenger SNSK igjen hjelp fra deg. (Og det skal du ha, Monica, det var en skikkelig smart løsning du trakk opp av hatten da du sikret at viktige eiendommer ikke faller i kreditorenes hender ved en eventuell konkurs).

Selv om du ikke ville høre direkte på rådene jeg gav deg for et år siden, er jeg glad for mye av det du skrev i svaret ditt til meg i fjor. Selskapet skal «drives på forretningsmessig grunnlag» og det er «styre og ledelse som er ansvarlige for driften», herunder å treffe nødvendige tiltak «i tider med lav kullpris». Aller mest gledelig er det å lese at statens eierskap i SNSK skal «bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk.»

Det er her du har et stort problem, Monica: Ledelsens fortvilte forsøk på å tjene penger samsvarer ikke lenger med hva som er Longyearbyens beste. Nå ber styret i Store Norske deg om 95 årlige millioner til en såkalt driftshvile i Svea, i håp om å kunne starte opp igjen om tre år. Det tror jeg du vet like godt som meg er en usedvanlig dårlig løsning:
1) Det er absolutt ingenting som tyder på at kullprisene vil stige i nærmeste fremtid. Det er for mye kull på verdensmarkedet, samtidig som økt investeringslyst i fornybar energi globalt og strengere klimakrav i USA minker etterspørselen etter kull. (Skjebnen har stadig ikke mistet sin sans for ironi). Dermed er det eneste man gjør å utsette det uunngåelige i tre år.
2) 95 millioner årlige kroner for å holde 50 mann i arbeid i Svea er usedvanlig dårlig anvendte penger. Det blir nærmere to millioner kroner pr mann pr år.
3) En dobling av driften i Gruve 7 vil tømme gruven raskere enn man vil få på plass et nytt kraftverk i Longyearbyen. Skal vi sette arktisk paradoks-rekord ved å begynne å importere kull til Svalbard om noen år?
Og husk, Monica – dette er tanker som finner gjenklang langt inn i korridorene (hos de som er igjen) i Store Norske, ikke bare hos oss grønnskollinger.

Noen syns ikke 95 årlige millioner i kullsubsidier er nok. Noen mener at du skal bla opp 200 millioner i året i fem år for at vi likevel skal drive ut Lunckefjell med tap. De mener på ramme alvor at det er en fornuftig bruk av én milliard statlige kroner. Ja, ditt eget lokallag har bedt deg pent tenke på «samfunnsøkonomien»! (Jeg er vant med at MDG beskyldes for kommunistiske tendenser fra tid til annen, men her har du virkelig noen planøkonomer i egne rekker å ta deg av).

Vi vet det jo veldig godt, Monica: Tiden for utfasing av kulldriften er overmoden. Å pøse hundretalls millioner inn i denne industrien vil være en skivebom av enorme proporsjoner. Derfor prøver jeg meg igjen med noen råd til deg, kjære næringsminister:
1) Redd flest mulig jobber på Svalbard. Gi de nesten 300 millionene SNSK ber om til et næringsfond som lokalstyret disponerer for å stimulere til vekst og utvikling. Jeg skal spise MDG-buttonen min hvis vi ikke klarer å stimulere til mer enn de 50 jobbene SNSK vil opprettholde i Svea.
2) Bevilg 200 millioner til havneprosjektet i neste statsbudsjett. Dette vil bidra til viktig utvikling, og vil selvsagt skape arbeidsplasser i seg selv.
3) Bevilg 200 millioner i neste statsbudsjett til å ta igjen etterslepet på vedlikehold av infrastruktur og bygningsmasse i Longyearbyen. Det vil være god motkonjunkturpolitikk.
4) Bevilg 200 millioner i neste statbudsjett til utvidelse av Unis.
5) Omgjør SNSK til et kategori 4-selskap, og gi dem det de trenger av frisk kapital for å være en middels stor logistikk- og eiendomsbedrift i Longyearbyen– selvsagt innenfor konkurranselovens rammer. Pålegg dem å stimulere til aktivitet i Longyearbyen i stedet for å opptre som bolighai for eksterne leietakere. La Gruve 7 bestå i hensiktsmessige rammer til eget behov til nytt kraftverk er på plass. Gjennomfør lønnsreform i selskapet, slik at de som blir igjen har normale offentlige lønninger. Forby pendling og «in-source» alle oppgaver, slik at de som vasker gulvene har samme betingelser som de som jobber bak en PC.
6) Ivareta infrastrukturen i Svea slik at stedet kan tas i bruk av turistnæring og forskere.
7) Bevilg øremerkede midler i neste statsbudsjett til å starte utredningen av neste generasjons bærekraftige kraftverk i Longyearbyen.

Ja, du har sikkert allerede regnet på det, Monica – dette blir jo omtrent en milliard norske kroner – og de syns jeg godt du kan bla opp «for å understøtte målene i norsk svalbardpolitikk». For hvis det nå er sånn at du har en milliard til overs, så er du vel enig i at de er svært mye bedre anvendt i mitt forslag, enn forslaget om å tømme en ulønnsom gruve nærmest på trass?

Espen Klungseth Rotevatn
Leder, Svalbard MDG