Leserinnlegg:
En reise mot slutt?
Det er populært å beskrive alle opplevelser som «en reise». I Svea har vi reist lenge. Faktisk snart i 100 år! Men ennå vet vi ikke hvor vi skal.
At 100 år gir opp og nedturer er ikke rart. Slik er livet, både for mennesker og bedrifter. Men få bedrifter har hatt mer innholdsrikt liv enn Store Norske! Gullår har vekselvis vært avløst av år med fattigmannskost. Men så langt har hundreåringen bestått. Uansett har Store Norske vært en grunnpilar for å bygge opp et familiesamfunn langt nord i gokk. Men hva skjer nå?
De siste to årene har folket i Svea hatt en turbulent tilværelse. Kollegaer har pakket containere, for så plutselig å være tilbake i lompen. Positive beskjeder, negative beskjeder, stå-på-vilje, oppgitthet, frustrasjon, kameratskap, humor, håp og utrygghet. En god del vil ha forutsigbarhet, og har selv valgt å dra. Mange er oppsagt og har reist på slutt. I disse dager går mange sin siste arbeidsperiode i Svea, før snippesken pakkes for godt. Svalbardlivet er over.
Å bo og jobbe i et vakuum er slitsomt for alle parter, også for dem som ikke har mistet jobben. Ennå. Hvor lenge får vi bli? Når reiser Finn-Arne med sine fem til fastlandet? Må Liliya med sine to flytte til Russland? Hvor er jeg med mine to om ett år? Vi tre alene utgjør 12 Svalbardbeboere. Hvor mye vil staten reflektere over det?
"Å bo og jobbe i et vakuum er
slitsomt for alle parter, også
for dem som ikke har mistet jobben"
Kulldrift anno 2016 er kontroversielt. Svindyr kunstig åndedrett i form av driftshvile er ikke mindre kontroversielt! Særlig hvis sjansene for gjenoppliving er små. Men vi bruker kull til både solcellepanel og karbonrammer i miljø-vennlige elbiler. Derfor håper jeg at 100-åringen ikke «hopper ut av vinduet», men får mulighet til å benytte utstyr, kunnskap og arbeidskraft til å ta ut kullet mens alt er på plass. Hvis staten overtar drift av Svea samfunn, kan dette være en god mulighet for å utvikle forskning, turisme og andre arenaer i Svea. For hvem vil seriøst satse på nye ideer i omgivelser som kanskje er forlatt om to-tre år? Infrastrukturen står klar – og gruvebusen er mer enn klar. Jeg håper vi får satse på å utvikle miljøvennlig kulldrift i kombinasjon med innovative ideer, hvor Svea kan spille en rolle for framtiden. Tenk hvilken julegave det ville vært for ansatte som lenge har levd i vakuum.