Kjøpt tid med kull

Ingen vil gjette på hvor lenge det er kulldrift på Svalbard. Da næringsminister Monica Mæland (H) ble utfordret på hva som skal skje når ti-tolv år har gått og det ikke er mer kull i Gruve 7, nøyde hun seg med å fastslå at det er vanskelig å spå om framtida. Det er det som kjent, men det er lurt å ha en alternativ plan dersom det ikke skulle gå som man håper.

For gruveframtida på Svalbard er rammet inn av ukjent faktorer. Selv om det ikke bare er prisen alene som har ført ut i uføret, er det umulig å se bort fra markedet. Til tross for at kullgruver stenges på rekke og rad ute i verden, er etterspørselen blitt mindre. Esset i ermet for Longyearbyens og Store Norskes del er kull av en slik kvalitet at den kan brukes i metallurgisk og kjemisk industri. Gruve 7 har reserver for ti år og Lunckefjell for kanskje fem. Problemet med sistnevnte er det er høyst usikkert om kullet blir drevet ut. Prognosene i kullindeksen er ikke optimistiske, men alt kan selvsagt skje, slik vi har sett det så mange ganger med oljeprisen. Likevel blir det ei svindyr gruve, og kostnadene øker for hvert år som går med driftshvile. Det siste er at opinionen sier nei til kull, og at det for hver dag som går vil bli vanskeligere å argumentere for å åpne ei gruve.

"Det er lett å tute med ulvene, men
det er både korttenkt og historieløst
å devaluere rollen kullet har hatt på
Svalbard, og dermed for resten av landet"

Samtidig kommer kravene om å legge ned gruvedriften på Svalbard. Det er lett å tute med ulvene, men det er både korttenkt og historieløst å devaluere rollen kullet og Store Norske har hatt på Svalbard, og dermed for resten av landet. På linje med at sta finnmark-inger har holdt stand og sikret Norge rike ressurser fra fiske og petroleum i Barentshavet, har folk på Svalbard passet på verdiene lengst nord. Det er ikke å forvente at alle skal ta til seg budskapet, men i takt med at temperaturen stiger og været forandrer seg begynner Norge å høste av fruktene. Konklusjonen til de fleste forskere med marin kunnskap er at Svalbard blir viktigere for framtidas fiskerier. Og det er tross alt en fiskerinasjon Norge har vært. Dden fornybare fisken har vært en av de viktigste bidragsyterne til verdiskapningen.

Når regjeringen jobber med en redningsaksjon som vil beløpe seg til langt over en milliard, handler det om mer enn den beskjedne kullproduksjonen til Store Norske. Ser vi stort på det – og det skal vi gjøre – handler det om Norges plass i et Høy-Arktis der bedre tilgjenglighet byr på nye muligheter, og hvor stormaktene slåss om sektorer og suverenitet. Derfor skal vi være glade for at regjeringen og Stortinget har kjøpt seg tid.
Raske menn (og kvinner)

Raske menn (og kvinner)

Longyearbyen lokalstyre bruke 16 minutter på siste møte. Det må være ny rekord. Greier de å komme under den magiske 15-minuttergrensa, tro?