En utestengning

Svalbard Reiselivsråd har ekskludert den russiske turistorganisasjon på Svalbard. Vedtaket kunne virke polariserende trass i trolig felles avsky for selve krigen og vel kriger generelt. Krig krenker alltid menneskets verdighet.

Reiselivsrådets beslutning er utvilsomt vurdert nøye, men er trolig fattet under opprørende inntrykk av russisk terror i Ukraina. Tidsavstanden fra 1939 til 1945 kan synes å ha blitt så stor at terror og grusomheter er blitt glemt som «normale» i krig. Hitlers raketter styrt til England og de alliertes bombetokter mot sivile tyske byer skulle knekke befolkningens psyke. Den gang som nå tennes hat mot «de andre».

Krig fornekter etikk, uansett lover.

Respekt fortjener Reiselivsrådet for ikke ville bli heler for Putin-regimets ugjerninger. Men det kan indirekte gjøres bedriften medansvarlig for Putins krig, en bedrift som historisk-tilfeldig eies av den russiske stat, dog uten å bidra til krigen.

Eksklusjonen gir Reiselivsrådet god samvittighet, men tragedien i Ukraina og dragsuget på verdens velferd bremses ikke. Det blir ille om utestengningen skulle ramme medmennesker i Barentsburg og Pyramiden.

Bruddet med det russiske statlige selskapet har kuttet over en tråd til dialog, men kontakt trengs skal fortielse og løgn oppheves. Idrettsutvekslingen sist helg gir håp.

Tidligere SP-redaktør Amundsen sitt innlegg «Putins nakkegrep» i Svalbardposten i april siterer en russisk kvinne på gata i Barentsburg. Hun spurte ham om det var hatet som rådde nå. Fortvilelse, mener jeg, skriker i dette spørsmålet.