Nå begynner det å bli komisk

Kan det virkelig være så vanskelig å ordne opp i hvordan fastboende på Svalbard kan slippe å betale for hurtigtesten som alle er pålagt for å reise til Longyearbyen?

Seinest denne uken opplevde en fastboende familie å måtte betale for hurtigtesten i Tromsø. Teststasjonen hadde ikke fått noen beskjed fra styrende organer om hvordan betalingen skulle skje, dermed måtte de ut med 590,- kroner hver. (Svalbardposten har snakket med familien.)

Fremdeles er det komplett umulig å få ut fornuftige svar på hvorfor ikke teststasjoner blir informert om at det er gratis test for fastboende på Svalbard. Det som er enda vanskeligere å svare på, er hvordan får man refundert testutgiftene for de som har vært på reise siden 19. februar. Da slapp regjeringen en pressemelding om at det var gratis for fastboende.

Svalbardposten har over lang tid prøvd å trenge gjennom informasjonssystemene til helse- og omsorgsdepartementet og i Helsedirektoratet. I departementet blir vi henvist til Helsedirektoratet. Der vet de lite, bortsett fra at noen arbeider med saken. Siste svar fikk vi mandag denne uka fra Helsedirektoratet, samme dag som nevnte familie måtte betale for sine tester i Tromsø:

Testing for de som bor på Svalbard er vederlagsfritt fra 19. februar. Hvor regningen for testing kan sendes ligger til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet og er ikke avgjort ennå.
Det er per i dag ikke satt noe krav om hvor man tester seg, man kan således per i dag teste seg privat eller offentlig.
Reisende til Svalbard kan teste seg i hjemkommunen sin forutsatt at de rekker 24-timers fristen.
Testing av andre enn de som bor på Svalbard er ikke vederlagsfritt. På Gardermoen er det et kommersielt tilbud ved DrDropin, I Tromsø sier kommunen at de tilbyr testing til en egenandel, ellers tilbys også av Aleris i Tromsø. I Oslo er det mange private tilbydere.

Ja vel. Der står vi. Ingen vet noe, og det går ut over oss som bor her. For å gjøre forvirringen total, så fikk vi opplyst fra en statssekretær i forrige uke om at testing på privat klinikk måtte man betale for selv. Helsedirektoratet sier noe annet.

Hvorfor griper ikke Sysselmannen, statens lange arm her, inn og krever fortgang i behandlingen av problemstillingen? Kan de virkelig sitte å se på at dette bare drar ut i tid? Det kan virke som om det som har stor betydning for vanlige folk ikke prioriteres nok. Hadde noen solgt en øl fem over ti i Longyearbyen hadde nok øvrigheta stått på trappa og truet med både bøter og stengning. Men når hvermansen blir rammet har vi ingen som står opp for oss og krever fortgang, at noen evner å gi et svar på noe som kan virke veldig enkelt.

Hvor er de gode hjelperne? De dukket opp for et par uker siden i form av opposisjonen på Stortinget med Frp i spissen, som frontet et forslag om å gi 40 millioner kroner ekstra i krisestøtte til turistnæringen på Svalbard. Her trenger vi også en god hjelper. Kan den sitte oppe i Skjæringa?