– Det har vært gode og spennende år
Kjære alle sammen. Da er det min tur til å reise på slutt etter endt åremål, og fire og et halvt år i redaktørstolen i Svalbardposten.
Det har absolutt vært gode og opplevelsesrike år med veldig mange endringer, både i avisa og i samfunnet ellers. Da jeg kom publiserte vi alle sakene i papiravisen hver fredag. Nå er nyhetsflyten snudd helt, og alle nyheter går løpende ut på nett og mobil. Avisen har også gått gjennom en omfattende digitaliseringsprosess på driften. Mye er gjort, men mye står også igjen til neste redaktør som skal løfte avisen videre.
Det er det digitale produktet både redaksjonelt og markedsmessig som har fått hovedfokus de siste årene. Sammen med meg har jeg hatt mange fine og flinke folk som har vært med på denne digitale reisen. Papiravisen står fremdeles sterkt blant avisens lesere, men flere og flere venner seg til å bruke den digitale plattformen. Nå har mer enn 40 prosent av leserne bare digitalt abonnement. Denne prosenten har spesielt økt de siste to årene.
Min første dag på jobb som redaktør var 1. juni 2016. Det var bare et halvt år etter dødsskredet i desember 2015. Jeg kom til en by med åpne sår. Mange saker ble skrevet om skredet og oppfølgingen etter det. Det skulle bli flere dramatiske ulykker i årene som fulgte, dessverre. Svalbard har det i seg at naturkreftene er voldsomme og noen ganger går det virkelig galt. Det har vi fått oppleve flere ganger.
Heldigvis er det flest gode dager med fantastiske naturopplevelser og minnerike møter med ulike mennesker. Minner fra juleturene til Bjørnøya og Hopen er spesielt sterke i disse dager.
Skuterturer til Barentsburg og Østkysten, båtturer til Isfjord radio og Pyramiden, fisketur på Adventfjorden, og turer i nærområdet er opplevelser jeg vil bære med meg for alltid. Men det aller sterkeste er menneskemøtene og samholdet i denne byen. Hvordan folk fra mer enn 50 nasjoner lever fredelig sammen i en bitteliten by, som til tider også føles veldig urban med alle sine spisesteder og attraksjoner.
Svalbardposten hadde svært høye lesertall da øya stengte ned i mars og koronakrisen var et faktum. Det viser at folk søker til redaktørstyrte medier i krisetid eller når det skjer større ulykker. Avisa skal også være en møteplass som skaper engasjement og tilhørighet. Men først og fremst skal vi bringe nyheter og følge myndighetene med et kritisk blikk, i tillegg til å løfte de svake. Det er et stort ansvar.
Engasjement og glede kan man skape på mange måter. Helt på tampen har vi laget en digital julekalender. Vi hadde lyst til å gjøre noe som kunne lyse opp hverdagen her i Longyearbyen, i en ekstra tung mørketid. Vi gikk i gang med liv og lyst i oktober og fikk til et utrolig fint samarbeid med Svalbard folkehøgskole. Vi har jobbet sammen i hele avisen for å klare å komme i mål, og har hatt utrolig mye moro underveis.
Jeg reiser herfra med et mye større engasjement for klima og miljø enn da jeg kom. Å se isbreene smelte på nært hold, og å skrive om alt som følger med som konsekvenser av et mildere og våtere klima gjør inntrykk. Vi har et stort ansvar for å bidra slik at neste generasjon også kan glede seg over den fantastiske plassen dette er.
Det er vemodig å reise herfra, men jeg reiser ikke bare fra noe, jeg reiser også til noe. Fra landets mest spennende redaktørjobb til ny kommunejobb som stabsleder for næring og kultur, fra korvenner i Tundradundrene tilbake til Taretausene. En epoke er over og en ny står foran meg.
Mest av alt vil jeg savne de gode fellesskapene, venner jeg har fått, og ikke minst gode og dyktige medarbeidere i Svalbardposten.
Tusen takk for meg!