Toget i Ny-Ålesund

Det rådet en viss usikkerhet særlig om hvem som var ansvarlig for ivaretakelsen av vognene tilbake på 1980-tallet. Jeg var kulturvernkonsulent for Svalbard de fire årene 1979-82 og kan fortelle noe av det som skjedde den gangen. Dessverre har jeg ikke fått somlet meg til å svare på ropene om informasjon før nå.

Det er blitt fremstilt som om det var en gjeng med jernbaneentusiaster som satte i gang restaureringen av lokomotivet. Det er ikke slik det begynte. Som kulturvernkonsulent var jeg bekymret for lokomotivets tilstand og jeg fikk kontakt tidlig i 1982 med Norsk Jernbaneklubb og tilbød dem et prosjekt i regi av Kulturvernet for Svalbard hvor Kings Bay var villig til å stå for oppholdet i Ny-Ålesund. Den sommeren kom det tre entusiaster fra Klubben – Tom og Solveig Rosendal og Ole Mjelva – og de gjorde en flott jobb med rustbanking, skrubbing, fettfjerning, maling, mv. Året etter hadde jeg flyttet til Norsk Polarinstitutt på Fornebu, men Tom Rosendal og briten Andrew W. Tinsley fikk dra til Ny-Ålesund igjen for å gjøre ferdig det de ikke rakk året før. Under oppholdet så de også mer på enkelte av vognene som lå nokså tilfeldig i gruveområdet.

Det som skjedde siden var jeg ikke direkte involvert i, men jeg kunne bidra litt til en kort artikkel som Hans Chr. Erlandsen skrev i SAS-magasinet i 1989. Følgende om det som skjedde etter 1983 er referert fra denne artikkelen:

I 1984 kom en annen jernbaneentusiast, Hans C. Sørensen, til Ny-Ålesund sammen med tre andre som antagelig inkluderte Sørensens kone Anne-Lise Brekke og hans bror John Robert. De fikk gravet frem to vogner, som ble rustbanket og malt med rustbeskyttende mønje. I henhold til artikkelen måtte de fjerne 20 tonn sand, grus og stein for å få frem vognene, mesteparten for hånd ! I 1988 kom de tilbake (uklart om det var de samme begge gangene) for å male lokomotivet på nytt og de fikk samtidig berget ut to vogner til, med hjelp av mannskap fra Kings Bay. Vognkassene ble malt ferdig og løftet på plass.

Og slik sto lokomotivet med vognene i alle år siden, inntil lokomotivet nå er i ferd med å ruste helt fra hverandre. Forfallet kunne kanskje ha blitt stoppet, i hvert fall forsinket, med jevnlig vedlikehold, men ingen var klar over hvor langt forfallet hadde kommet før for noen få år siden. Nå er det gledelig at Kings Bay har fått midler fra Svalbards miljøvernfond til igjen å få gjort en stor innsats for å berge dette ikonet fra gruvetiden i Ny-Ålesund.

Susan Barr
tidl. kulturvernkonsulent for Svalbard,
nå seniorrådgiver i polarsaker hos
Riksantikvaren