Norge er sjelden et tema i den amerikanske Kongressen. Oktober var et unntak. Kongressens komite som undersøker det kinesiske Kommunistpartiet, hadde gått gjennom kinesisk forskningsaktivitet på Svalbard. Alle tilgjengelige publikasjoner var lest. Konklusjonen er alarmerende. Forskningen har stor militær relevans. Den bidrar til bedre styring av missiler mot mål i USA, til sporing av amerikanske satellitter i rommet, og til kartlegging av havbunn og strømforhold.
Hvorfor kartleggingen er viktig, har Sarah Kirschberger, leder for Institutt for sikkerhetspolitikk ved universitetet i Kiel et svar på. Hun har pekt på at Kina har satset på utviklingen av undervannsbåter beregnet på operasjoner i arktiske farvann siden 2018. Hun får støtte av Matti Purhanen og Sanna Kopra, to finske forskere som i tillegg understreker hvordan Kina hele tiden utfordrer nasjonal kontroll med nordområdene.
Annonse
Det har Norge fått merke. I 2019 protesterte Kina mot norske begrensninger på forskningen som kan utføres på Svalbard. En av dem er forbudet mot forskning som kan ha militær betydning. Kongresskomiteens undersøkelse viser at det forbudet betyr null. Et eksempel den trekker frem dreier seg om CRIRP – China Research Institute of Radiowave Propagation, som har to forskningsprosjektere gående på Svalbard. CRIRP er et underbruk av det statlige China Electronics Technology Group som er en viktig bidragsyter til det kinesiske forsvaret.
Kåre Dahl Martinsen, professor ved Forsvarets høyskole.Foto: privat
Kina i Nord
Av forskningsstasjonene i Ny-Ålesund, er den kinesiske størst. Størrelsen speiler Kinas avtrykk i Nord. Svalbard er ikke det eneste stedet. Komiteen har bitt seg merke i at kinesiske forskere har vært aktive på Nord-Island i lengre tid. De gjør stort sett det samme som kollegene på Svalbard. Dermed har Kina nå detaljert kunnskap om havområdet mellom Island, Grønland og Svalbard. Det bekymrer amerikanerne fordi ubåter der, kan brukes som fremskutte baser for et angrep mot USA. Samtidig vil de kunne angripe forsyningslinjene til Europa.
Kinas militære nærvær har økt takket være Russland. Russiske og kinesiske jagerfly øver sammen. Det gjør også marinefartøy. Det russiske krigsskipet som skjøt et varselskudd mot en norsk fiskebåt i september, deltok i en stor felles kinesisk-russisk marineøvelse. Å tro at denne økede militære aktiviteten ikke drar nytte av kinesisk forskning på Svalbard, er farlig naivt.
UDs bortforklaringer
Komiteen var i Norge i flere dager. Det er sjelden kost for oss. Likevel er bildet som tegnes i etterkant, i mangel av et bedre ord ganske pussig. Fra Utenriksdepartementets (UD) side ble betydningen av besøket nedtonet. Dette var bare ett av «jevnlige møter mellom UD og besøkende fra USA» og dessuten bestod den amerikanske delegasjonen av «rådgivere» og ikke politikerne. Jeg vil anta at amerikanske kongresskomiteer er like Stortingets, det er vel så viktig å snakke med rådgiverne som gjør det faktiske arbeidet som politikerne som til slutt setter navnene sine på dokumentet. Viktigere er det å merke seg at en av rådgiverne etter møtet omtalte samtalene som «vanskelige». Det er diplomatspråk for manglende enighet.
Det er all grunn til å tro at det skyldes den offisielle norske linjen som er en blank avvisning av at kinesisk forskning har militær betydning. Både forskningsministeren og UD har uttalt at de har full kontroll. Da er det svært uheldig at de blir motsagt av Sysselmesterens rådgiver Jon Fitje Hoffmann, som i et intervju med Newsweek, innrømmer det regjeringen ikke gjør, nemlig at vi ikke vet om kinesiske forskere gjør andre ting enn det de formelt har tillatelse til. Her får han støtte fra lederen for Natos Militærkomité, Rob Bauer, som i oktober sa akkurat det samme.
Trump
Konklusjonen burde derfor være klar, Kina undergraver norsk suverenitet på Svalbard samtidig som regjeringen hevder det motsatte. Konsekvensene av dette er lite hyggelige. Komiteens analyser støttes av begge partier og de kommer til å havne på Trumps skrivebord. I tillegg kommer det at dette ikke er nytt for ham. Trump var opptatt av Kinas rolle i Nordområdene i forrige periode. Mest kjent var forslaget hans om å kjøpe Grønland. Det ble fremstilt som nok et eksempel på presidentens idioti av norske medier. Det var det ikke. Trump, og ikke minst hans utenriksminister Mike Pompeo hadde sett hvordan Kina forsøkte å kjøpe tre flyplasser og en nedlagt amerikansk militærbase på øya. Press på den danske regjeringen førte ikke frem, svaret der var at dette ikke hadde noen militær betydning. Det endret seg med Trumps forslag, og et avlyst statsbesøk i København. Kort tid etter bevilget regjeringen i København halvannen milliard danske kroner til forsvaret av Grønland.
Det er verdt å merke seg at komiteens analyser inneholder en klar oppfordring til den norske regjeringen om å gjøre mer. Jeg har mine tvil om det kommer til å skje. Det er også verdt å merke seg at statsminister Støre omtalte Kina som «en god, gammel venn» under besøket i Beijing i september. Samtidig var han opptatt av at vi her hjemme «ikke må bli hysteriske». Det har han rett i, men det er et stykke fra hysteri til å se bort fra fakta.
