Mange vanskelig avgjørelser for disse to

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kommer (Sp) til Longyearbyen i dag. Statsrådene skal blant annet møte reiselivs- og næringsaktører, Longyearbyen lokalstyre, Sysselmesteren, Store Norske, LNS Spitsbergen, SvalSat og UniS.

Den vanlige lysløypa skal følges, men det er også den viktigste og vanskeligste løypa å følge. Det er gledelig at statsrådene allerede nå legger turen til Longyearbyen. Det viser at Svalbard ligger på Regjeringens bord og at spørsmålene om framtiden for samfunnet er viktig, også for dem som styrer i Oslo.

For næringsministeren blir den framtidige energiforsyningen det viktigste temaet. Spørsmålet er ikke om Longyearbyen skal over på ny energiløsning, men hvilken løsning som skal velges når Longyearbyen skal bli Arbeiderpartiets utstillingsvindu for grønn energi. Ifølge kilder er dette arbeidet godt i gang og skal være klart i løpet av 2022. Hvor lang tid en implementering av en løsning tar, er uklar. Egentlig er alt uklart og departementet holder hardt i kortene sine og lar lite informasjon slippe ut. Slik hemmelighetskremmeri skaper usikkerhet og unødvendig misnøye hos de fastboende.

Vestre kan bli konfrontert om mulighetene til fortsatt drift av Gruve 7. At Energiverket kan fortsette som i dag med kull fram til en grønn energiløsning er klar for Longyearbyens befolkning og næringsliv. Om det kan være mulig å drive gruva videre for å forsyne kunder i den metallurgiske industrien med høykvalitetskull få andre er i stand å utvinne, er også noe næringsministeren og hans mannskap bør forberede gode svar på.

Det er lite trolig at man kommer noen vei med fortsatt drift av Gruve 7. Det er stor politisk enighet om at det ikke skal drives ut kull i norsk regi. Stortingsvedtaket er gjort, Store Norske har styrevedtak på nedleggelse og Longyearbyen lokalstyre har sagt opp avtalen om kull-leveranser med Store Norske. Kan andre nasjoner vise interesse for kullet på Svalbard? Russland har sin gruve i Barentsburg, det er tatt utmål i Austre Adventfjord og det finnes interessenter som ikke er norske. Hva gjør Norge da?

Justisminister Emilie Enger Mehl har vist stor interesse for svalbardspørsmål som senterpartipolitiker, og det er bra hun kommer så fort på besøk også som statsråd. Hun er den øverste ansvarlige for forvaltningen av Svalbard, eller som mange liker å si: svalbardminister. Hennes utfordringer er kanskje enda større enn næringsministerens. Etter en stormende høst med høringer og masse skrål, er det mange som venter i spenning på hva hun mener om forslaget til feltsikkerhetsforskrift og stemmerett. Forslaget om strengere miljøregler, som endte i fakkeltog og demonstrasjon, er ikke hennes bord, det styrer Klima- og miljøverndepartementet. Likevel er det hennes ansvar å koordinere forvaltningen av Svalbard, uansett hvilket departement som står bak.

Da justisministeren var vanlig stortingspolitiker i opposisjon sa hun blant annet til Svalbardposten: «Vi er opptatt av at ikke staten overstyrer lokale interesser som naturvern på Svalbard.»

Nå er hun statsråd og spillereglene er annerledes, men Emilie Enger Mehl vet at stadig flere statlige reguleringer virker negativt på menneskene på Svalbard.

Justisminister Mehl er en av få statsråder som på eget initiativ og på forhånd har satt seg inn i hva som rører seg blant folk på Svalbard. Om denne kunnskapen får gjennomslag når store og tunge beslutninger skal tas, vet vi mer om seinere.