Nye penner i Svalbardposten

Etter åtte år i redaktørstolen, takker Birger Amundsen snart for seg.

Redaktør- og daglig leder-stillingen i Svalbardposten er i utgangspunktet et åremål på to pluss ett pluss ett år. Avisens styre har imidlertid forlenget Amundsens kontrakt med to år to ganger. Den siste forlengelsen ble gjort fram til 1. februar i år.

– Jeg er nå på overtid på forlengelsen og blir sittende til ny redaktør er på plass. Vi tar sikte på at en ny redaktør er på plass innen utgangen av året, sier Amundsen.

Styret er nå i gang med prosessen, og en stillingsutlysning vil komme i løpet av våren.

Mange søkere

I tillegg til redaktøren, skal begge journalistene skiftes ut.

– Line Nagell Ylvisåker skal ut i foreldrepermisjon i midten av mai, og Anders Fjellestad blir sittende ut august. Nye journalister vil være på plass i løpet av våren og forsommeren, sier Amundsen.

Hele 75 personer søkte på de to journaliststillingene.

– Det er eksepsjonelt bra. Når man snakker med redaktører for lokalaviser på fastlandet, forteller de at det er vanskelig å få tak i gode folk, sier Amundsen.

Han forteller at for å unngå at hele redaksjonen skiftes ut samtidig, vil de to nye journalistene bli innarbeidet i systemet, før avisen får en ny redaktør.

Journaliststillingene i Svalbardposten ble gjort om fra åremål til faste stillinger i januar i fjor. Redaktørstillingen skal fremdeles være åremål med to pluss ett pluss ett år.

Dragning nordover

Birger Amundsen er den redaktøren som har sittet lengst i Svalbardposten.

– Da jeg kom til Svalbardposten, var jeg ansatt i faktaavdelingen til NRK på Marienlyst i en stilling jeg var svært glad i. Jeg dro ikke fordi jeg var lei, men på grunn av den gamle dragningen mot Svalbard. Jeg har hatt et spesielt forhold til øygruppen siden jeg kom hit som ung ingeniør i 1973, sier redaktøren.

Han forteller at det å være redaktør i Svalbardposten ikke er en ni til fire-jobb.

– Redaktør er man hele tiden, og før jeg begynte i jobben la jeg merke til den høye turnoveren både blant journalister og redaktører. De fleste redaktørene satt et par år, kanskje tre, mens journalistene ble skiftet ut raskere. Grunnen var arbeidspresset, og det merket jeg da jeg kom hit, sier Amundsen.

Det lysnet

Etter tre år i jobben, gikk permisjonen i NRK ut, og han måtte bestemme seg for hva han skulle gjøre.

– Jeg hadde sluttet da, om styret ikke hadde forlenget kontrakten min med to år. Jeg tenkte at det ville være nok, at etter seks år som redaktør ville det ikke være så mye igjen av meg, sier han.

Da perioden var ute, ønsket han likevel å fortsette.

I 2005 hadde avisen fire ansatte: Redaktør, journalist, sekretær og annonsekonsulent.

– Et av målene jeg satte meg da jeg startet som redaktør, var å få utvidet staben. Da vi fikk en journaliststilling til, lysnet det og gjorde det mulig å klare seg arbeidsmessig, sier Amundsen.

Han forteller at styret valgte å forlenge kontrakten hans fordi avisen gikk godt. Selv om den har hatt en opplagsnedgang siden 2006, har den gjort det godt økonomisk.

Hva har så Amundsen tenkt å gjøre etter at han har forlatt redaktørkontoret?

– Ligge på ryggen på en palmeøy med en vakker kvinne og drikke gin og tonic. Nei, for å være alvorlig så skal jeg jobbe med prosjekter. Det er mye jeg har lyst til å gjøre. Jeg er samler av natur, og har samlet mye. Nå gjør jeg ferdig en bok om isbjørn og mennesker. Og så har jeg min lille residens i Adventdalen, så jeg berger meg, sier han.