Kongen av Arktis måtte bøte med livet – og det er vår skyld

Jeg badet selv i Adventbukta ved Longyearbyen da det ble satt varmerekord på 21,7 grader 25. juli. Det var fint, på en måte. Men også skremmende. Det er ikke å legge skjul på at vi koste oss i midnattsolsteiken. Satt på kroa til langt på natt uten å tenke over at en varmerekord faktisk har en bakside.

Tiden er i ferd med å renne ut for isbjørnen

Isbjørnen er perfekt tilpasset livet i iskalde Arktis. Men ifølge observasjoner på Svalbard lufthavn har temperaturen i gjennomsnitt steget med 5,6 grader siden 1961. Ifølge Meteorologisk institutt var gjennomsnittstemperaturen på Svalbard i juli i år på hele 7,2. Arktis kjennetegnes som et område hvor gjennomsnittstemperaturen i juli er under ti grader. Hvis temperaturen fortsetter å stige i samme tempo risiker vi at isbjørn blir utryddet. Ifølge NRK-serien På nært hold er det i underkant av 1.100 isbjørner igjen på Svalbard.

På bakgrunn av Miljødirektoratet sin rapport Climate in Svalbard 2100 fra 2018 kan man se at gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren i Arktis har økt dobbelt så fort som i resten av verden de siste tiårene. Det får følger. Særlig for fauna og samfunn. Likevel viser ikke isbjørnbestanden tegn til å reduseres. Men det er frykt for fremtiden. Og det med god grunn.

Konsekvensene av oppvarmingen av kloden er mange. Mindre havis og kortere snøsesong, større sivil aktivitet, og skipstrafikk og forstyrrelser på grunn av økende trafikk i Arktis er bare noen få eksempler.

Isbjørnen kan være utryddet innen 80 år

Isbjørnens overlevelse har lenge vært knyttet til hvordan klimaendringene vil utvikle seg. Havisen spiller en kritisk rolle for dyr på Svalbard. Ikke bare for isbjørnen, men også for sel, hvalross, fuglelivet og andre arter. Snart kan det være for sent. En ny studie publisert 20. juli 2020 i Nature, Fasting season lenght sets temporal limits for global polar bear persistence, er den første som setter en tidsramme for en mulig utryddelse av isbjørnen. Dette kan skje innen utgangen av det 21. århundre dersom global oppvarming fortsetter i samme høye tempo.

Straffer må være betydelige

Isbjørnen er, som oss mennesker, øverst i næringskjeden. Isbjørn er et rovdyr, hvor jaktmarken smelter under labbene deres. Isbjørnen er allerede svært utsatt for menneskelig påvirkning. Når havisen forsvinner, forsvinner også selen som er hovednæringskilden til isbjørnen. Trolig er mangelen på mat en av de viktigste dødsårsakene til isbjørnen. I tillegg må den bøte med livet når den blir for nærgående bosetninger på leting etter mat.

Nesten fire uker er gått siden en mann mistet livet på Longyearbyen camping. En isbjørn hadde kommet inn i leiren. Personen som skjøt mot isbjørnen, har status som siktet. Hendelsesforløpet er under etterforskning av Sysselmannen. Det er i utgangspunktet straffbart å avlive isbjørn, men sett opp mot nødrettsbestemmelsene kan vi alle se at det var i forsøk på å redde liv.

§30a (sikring av isbjørnangrep) i loven om miljøvern på Svalbard sier at det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret. Jeg mener vi må stå til ansvar for loven og at straffer må være betydelige.

Ingen vet hvor og når isbjørn dukker opp. Selv ikke erfarne campere. Dette er det sjette registrerte dødsfallet siden 1971 på Svalbard som følge av isbjørnangrep, og det andre angrepet som har skjedd i teltleir. Sysselmannen opplyser at dersom man skal telte på Svalbard må man ta hensyn til faren for isbjørn. Jeg mener at hensynet til isbjørnen bør komme før våre behov. Jeg forstår at det kan være fristende å sove ute i det fri. Men er virkelig camping på død og liv noe man skal gjøre i isbjørnens rike?

Vi står ansvarlige

I kjølvannet av isbjørnangrepet 28. august diskuteres det på Svalbard om en skal forby telting eller ikke. Norge er kjent for allemannsretten som jeg mener fortsatt bør gjelde på Svalbard. Men når en velger å campe i et særlig utsatt område har vi frihet under ansvar. Vi skal kunne campe, men da må vi også stå til ansvar når både en mann og en isbjørn mister livet. Det å skyte isbjørn skal ikke være nødvendig.

Global oppvarming vil med stor sannsynlighet gjøre Polhavet isfritt sommerstid i løpet av noen tiår. Ekspertene er enige om at dette er en utvikling som ikke lenger kan reverseres.

Utfordringene med global oppvarming er bare en av mange prøvelser isbjørnen står ovenfor. De skal ikke måtte bøte med livet når de bare er på jakt etter mat. Det minste vi kan gjøre er å stå til ansvar for at neste konfrontasjon mellom menneske og isbjørn ikke resulterer i to tragiske dødsfall.