Politikernes rolle

Regjeringen gir 50 millioner kroner til Longyearbyen. 22 av dem går til Longyearbyen lokalstyre (LL), de resterende 23 rett til Innovasjon Norge, som skal spille en rolle i omstillingen etter at det meste av kulldrift legges i hvile. Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) har uttrykt overraskelse og skepsis til forslaget, og mener det hadde vært mest naturlig å la pengene gå direkte til lokalstyre. Politikerne var også tidlig ute med å slå fast at LL burde forvalte pengene som Store Norske opprinnelig ønsket å ta hånd om. Verken Olsen eller andre bør være overrasket siden Innovasjon Norge er regjeringens verktøy til oppdraget. Antakelig har også Innovasjon Norge bredere erfaring og høyere treffsikkerhet når det kommer til å skape nye næringer og bedrifter, enn de fleste folkevalgte. I ettertid har også politikerne moderert seg.

Men det er sunt å stille spørsmål. Risikoen for Longyearbyens del er at Longyearbyen kan bli offer for byråkratiet som ligger i Innovasjon Norges natur, og at samfunnet dermed mister framdriften det trenger for å snu seg raskt og reise seg stødig. En betenkelighet er for eksempel kravene for å løse ut støtte til prosjekter. På fastlandet er eksemplene, hvor det har endt i en ørkenvandring, mange. En annen side er kravet om utenforstående kapital for å utløse støtte. En tredje er at Longyearbyen nå er fullproppet av planer for næringsliv, havn og reiseliv, mange svært detaljerte. Forventningene er høye, og antakelig høyere enn Innovasjon Norge kan innfri.

"Politikernes rolle må være å holde
hjulene igang og legge til rette for
mest mulig aktivitet og utvikling"

I tillegg står vi overfor en problemtilling knyttet til Svalbardtraktaten, som slår fast at det ikke er lov til å diskriminere innbyggere fra andre land. Det betyr i utgangspunktet at alle stiller likt i kampen om tilskudd lån og risikokapital. Overført til et konkret prosjekt, kan investorer fra Kina gjerne gå inn på eiersiden av nye kaianlegget all den tid man ikke bestemmer seg for at dette helt og holdent er et offentlig anliggende.

Politikernes rolle må være å holde hjulene igang og legge til rette for mest mulig aktivitet og utvikling. Det gjør de gjennom vedlikehold og utbygging av infrastruktur, og ved å framskynde prosjekter som likevel kommer, akkurat som regjeringen Stoltenberg gjorde under finanskrisen i 2009. Noe av verktøyet fikk de av regjeringen forrige fredag gjennom et ekstra tilskudd på 22 millioner kroner.