Ønsker ikke å stenge Helvetiadalen
Sysselmannen benekter at de vil stenge Helvetiadalen. Likevel er det foreslått i et notat til Miljøverndepartementet.
Svalbardposten skrev i forrige nummer at Sysselmannen i et notat til Miljøverndepartementet (MD) i desember i fjor foreslår å stenge Helvetiadalen og De Geerdalen for snøskutertrafikk.
Forslaget om stenging kom fram under et møte innkalt av Sysselmannen, med representanter fra reiselivsnæringen til stede. Ifølge møtenotatet var MD og Direktoratet for naturforvaltning (DN) invitert. Hvorvidt de faktisk var til stede, framgår ikke av notatet.
Noen vil stenge
Forslaget om stenging kom ikke fra Sysselmannen, men fra reiselivsnæringen: «Det ble også diskutert å opprette et nytt ikke-motorisert område fra Helvetiadalen til Elveneset for å få et alternativ til Bolterdalen for hundesledeturer», som det står i møtenotatet.
Formålet med møtet var nettopp å komme med forslag for å tilrettelegge for ikke-motorisert friluftsliv og turisme på Svalbard.
Ut fra notatet har reiselivsnæringen også i en annen sammenheng fremmet forslag om stenging: «Det ble i tillegg foreslått å beholde eksisterende ikke-motoriserte områder, å etablere et nytt slikt område mellom Mälardalen og Eskerdalen, samt å utvide skuterforbudstiden til hele året, i motsetning til etter 1. mars slik det er for det største området.»
Informasjon
Sysselmannen valgte forrige fredag å gå ut på sine nettsider med en sak om at «Svalbardposten feilinformerer». Like fullt ble det sendt et notat til MD, datert 21. desember 2012, hvor forslaget om stenging av Helvetiadalen og De Geerdalen for skutertrafikk er tatt med. Et forslag som vil berøre hyttefolket på Vindodden, og andre som ferdes i området.
«Sysselmannen har ikke foreslått å stenge Helvetiadalen og De Geerdalen, og Svalbardposten gir ingen opplysninger som støtter at Sysselmannen har et slikt syn», skriver Sysselmannen i sin nettsak.
«Videre skriver Svalbardposten at Sysselmannen har hatt et møte med blant annet reiselivsnæringen og miljøverndepartementet i slutten av desember. Det er heller ikke riktig. Det var et møte våren 2009, hvor blant annet reiselivet kom med innspill til aktiviteter som kunne øke ikke-motorisert ferdsel.»
Hvorfor Sysselmannen skriver et notat om saken først etter tre år, og sender det til MD, er uklart for Svalbardposten. Av notatet framgår det heller ingen steder at møtet det refereres til ble avholdt i 2009.
Skriftlige svar
Assisterende sysselmann Lars Erik Alfheim velger å besvare spørsmålene fra Svalbardposten via epost. Han skriver: «Notatet er avgitt MD på bakgrunn av en tidligere forespørsel fra MD i 2009 og 2010 hvor de ba om et notat med mulige innspill med tiltak for tilrettelegging for ikke-motorisert ferdsel på Svalbard. Dette arbeidet ble påbegynt i 2009, men sammenstilt hos oss nå i desember 2012. Det er altså grunnen til at notatet ble sendt 21. desember 2012.»
Næringshytter
Ifølge notatet ble det også reist spørsmål fra reiselivsnæringen om flere tilgjengelige hytter i Longyearbyens nærområde, «for å øke mulighetene for ikke-motoriserte turer med mulighet for en pause inne eller overnatting», som det står.
Og videre: «Sysselmannen mener at dersom det skal bli flere hytter tilgjengelig for ikke-motorisert ferdsel, kan dette skje gjennom at foreninger kjøper hytter i nærområdet når de er til salgs.»
Alfheim svarer følgende på spørsmålet fra Svalbardposten om det er snakk om kjøp av private hytter i hytteområdene.
«Når det gjelder hytter, så har Sysselmannen notert seg, i forbindelse med det ovennevnte arbeidet, at det fra enkelte lokale aktører ble ytret ønske om at det burde være flere hytter i nærområdet til Longyearbyen til disposisjon for ikke-motorisert ferdsel. Det vi skriver i notatet er altså at dersom flere slike hytter skal gjøres tilgjenglig for ikke-motorisert ferdsel, så kan dette skje ved at for eksempel foreninger kjøper hytter når de er til salgs. Sysselmannen har ikke med dette tatt stilling til om det kan være bruksbegrensninger ved enkelte hytter som legges ut for salg, som vil vanskeliggjøre slik bruk.»