DEBATT VALG 2023
Ikke mitt valg
Det ble plutselig så reelt at jeg faktisk mister retten til å delta i det lokalsamfunnet jeg er så glad i.
På lørdag gikk jeg forbi valgstanden til et lokalt parti utenfor Svalbardbutikken. Selv om de ga meg gode argumenter for å sette kryss bak deres parti, får jeg ikke stemt på dem i høstens lokalstyrevalg. Jeg har vært klar over at jeg har mistet stemmeretten helt siden regelverket ble endret, men nå ble jeg virkelig lei meg. Det ble plutselig så reelt at jeg faktisk mister retten til å delta i det lokalsamfunnet jeg er så glad i.
De-demokratisert
Jeg har bodd i Longyearbyen i over 16 år, og husker godt hvor stort det var å avgi min stemme her for første gang. Da følte jeg at jeg virkelig hadde blitt en ekte Svalbardianer, en del av vårt lille, flotte samfunn. Jeg fikk endelig ta del i lokaldemokratiet, noe som er en selvfølge for voksne mennesker i vestlige land. Nå har jeg mistet denne retten, uten å ha gjort noe annet enn å mangle tre sammenhengende år på fastlandet før jeg flyttet til Svalbard. Vi eier hus i Tromsø, døtrene mine er født i Norge, men det er ikke nok.
Fratatt eller frastjålet?
Det å bli fratatt en rett man har hatt, kjennes som en alvorlig gjerning. Spesielt når man har vokst opp i et demokratisk land. Når vi løfter blikket ser vi at demokratiet i dag står under et stort press i mange land. Demokratiet er skjørere og mer sårbart enn vi ønsker og vi bør forsvare det med alle virkemidler. Istedenfor velger den norske regjeringen å utestenge en stor andel utlendinger fra lokaldemokratiet. Regjeringen begrunner det blant annet med følgende argumenter:
1) at vi utlendinger ikke får god nok kjennskap til norske verdier ved å kun bo på Svalbard.
2) at vi (siden vi ikke har betalt skatt i Norge) ikke har bidratt inn i pengesekken som brukes for å opprettholde bosetninger her og dermed ikke skal få bestemme over bruken av disse midlene.
Da lurer jeg på følgende:
- er ikke Longyearbyen en norsk bosetning? Lever vi i strid med norske verdier her?
- skal alle som betaler mindre i skatt enn den norske staten bruker på dem, utestenges fra muligheten til å delta i demokratiske prosesser? Hva med uføre, alvorlig syke, eller folk i fengsel? Skal de miste stemmeretten, fordi de er en kostnad for samfunnet?
Hvor hadde vi endt opp dersom denne argumentasjonen hadde blitt overført til fastlandet?
Mindre demokratisk for nordmenn
Som et resultat av innstrammingen er valget blitt mindre demokratisk også for nordmenn. Allerede er det et parti som ikke klarer å stille til høstens lokalstyrevalg, fordi tidligere listemedlemmer har mistet stemmeretten og retten til valgbarhet.
Det fremheves at ro og stabilitet på Svalbard er viktig for Norge, men ro og stabilitet går hånd i hånd med et velfungerende demokrati.
Det var sikkert gode hensikter bak de besluttete endringene i regelverket. Dessverre er det ikke slik at gode hensikter beskytter mot å begå feiltrinn. Endringene i forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen er dessverre et prakteksempel på dette.
Les flere meningsartikler her:
-
LEIAR:
Me må nok tru på meir enn julenissen
-
KRONIKK
Hysteri om Kina i nordområdene
-
DEBATT:
– Fakta er at vi ikke har fått boliger gjennom Store Norske boliger på lang tid
-
Kronikk:
Kina undergraver norsk suverenitet på Svalbard
-
DEBATT:
Takk for svaret, Rune Midtgaard – men fakta alene løser ikke boligkrisen
-
Debatt:
Boligmangel i Longyearbyen
-
Diesel-lukt, kor ofte?
-
LESERINNLEGG:
Boligmangel i Longyearbyen – hvem tar ansvaret?
-
LESERBREV:
Biogass kan sikre stabil og utslippsfri kraftforsyning til «evig tid»
-
LESERBREV:
Svalbard Energi sitt «annus horribilis»