Høyre svarer

Svalbardposten har stilt listetoppene foran årets valg ni likelydende spørsmål.

1. Hva vil du gjøre konkret for å demme opp for tap av arbeidsplasser etter Store Norske?

Svalbard Høyre har bedt NFD om å vektlegge samfunnsøkonomiske hensyn i behandlingen av SNSK saken. Svalbardsamfunnet er ikke klar for en rask avvikling/driftshvile i Lunckefjell. Vi frykter at en nedtrapping av kulldriften kan få alvorlige konsekvenser for familiesamfunnet og næringslivet i Longyearbyen.

Skulle det bli driftshvile; ber vi NFD å vurdere dagens pendlerordning til fastlandet. Vi mener at det må være et absolutt krav at det ved en minimumsdrift ikke legges til rette for pendling til fastlandet gjennom driftsplaner og arbeidstidsordninger. Og at alle som har sitt virke for SNSK er bosatt i Longyearbyen, og dermed er en del av den lokale verdiskapningen.

I tillegg;

Svalbard Høyre vil jobbe for tilrettelegging for flere arbeidsplasser ved og;

· Bidra til mer forutsigbare rammebetingelser og et mindre tungrodd byråkrati ved nyetableringer. Dette gjelder både lokalt, men også opp mot nasjonale myndigheter. Et godt eksempel er kravet til seilingsplan i forkant av seiling for turistoperatørene.

· Jobbe for at flere statlige arbeidsplasser lokaliseres i Longyearbyen. UNIS, SMS, og også nye statlige arbeidsplasser knyttet opp til forskning og forvaltning av Arktis.

· Følge opp havneplanen, og etablere et havneanlegg i samarbeid med private aktører som har kapasitet både til turisme, shipping, SAR, og forskning. Her er det viktig for Svalbard Høyre å slippe til det lokale næringslivet, og ikke stå i veien for en næringsutvikling tilknyttet ett nytt havneanlegg.

· Jobbe for at Longyearbyen skal bli tilgodesett i Regjeringens vedlikeholdsatsning.

2. Hva er det viktigste myndighetene kan gjøre for å bidra til omstilling i Longyearbyen?

Det har allerede kommet signaler fra myndighetene at det ønskes en sterk Norsk tilstedeværelse på Svalbard. Og det forventer vi at de følger opp.

· For å klare en omstilling trengs det midler til ny infrastruktur, det vil være urimelig at Longyearbyen med i overkant av 2000 innbyggere skal ta den byrden alene. Vi er derfor helt avhengige av statlige midler for å kunne få til omstilling. Økt Svalbardbudsjett er helt klart et viktig bidrag fra myndighetene.

· Det må bli lettere og mer forutsigbart for de som ønsker å etablere bedrifter i Longyearbyen. Være seg reiselivsbransjen eller annet næringsliv, her må både lokale og nasjonale myndigheter på banene og se på tiltak som kan gjøre det lettere. Svalbard Høyre er frempå og frontet dette for næringsministeren, og hun har bedt oss om å komme med en liste over de utfordringer næringslivet møter. Det er vi i gang med, og vi vil dra med oss alle aktører i det lokale næringslivet inn i det arbeidet.

3. Hva vil du som lokalstyreleder gjøre for å være synlig og tale Longyearbyens sak?

Som lokalstyreleder skal jeg være synlig både i lokalmiljøet og for sentrale myndigheter. Svalbard Høyre har et godt etablert kontaktnettverk som jeg vil benytte opp mot departementene og sentrale myndigheter. Men for meg vil det aller viktigste å lytte til den enkelte innbygger, alle skal bli hørt, derfor skal det være kort vei for den enkelte til meg og Lokalstyre.

Jeg vil derfor være tilstede i lokalmiljøet, vi vil arrangere uformelle møter mellom lokalbefolkningen og lokale og sentrale politikere, og jeg både må og skal lytte til deg.

4. Finnes det etter ditt syn andre næringsmuligheter enn turisme og forskning det skal være mulig å satse på i Longyearbyen? Hvilke?

JA! Helt klart finnes det flere muligheter innenfor blant annet teknologi. KSAT er et godt eksempel på tunge teknologiske bedrifter som har etablert seg i Longyearbyen. Når vi å får på plass et nytt Energiverk med bedre kapasitet vil vi også se en økning i denne type industri. For eksempel kan det bli snakk om etablering av serverparker fordi vi i dag har en av verdens raskeste nettilganger på grunn av fiberkabelen mellom Svalbard og fastlandet. Svalbard er også «nøytral» grunn i henhold til Svalbardtraktaten, noe som kan tiltrekke seg internasjonale aktører som trenger rom for sine serverparker. I tillegg har Svalbard ett tørt klima og kaldt som er ideelt for den type teknologi.

Ved å bygge ut havnen kan også Svalbard med de rette forutsetningen bli et logistikksenter for shipping og forskning i Arktis, som igjen vil generere ytterligere arbeidsplasser.

5. Hvordan vil du håndtere en situasjon der folketallet synker, og avgiftspresset på den enkelte innbygger øker?

Nei! Avgiftsnivået til den enkelte innbygger er høyt nok i Longyearbyen. Øker kan det føre til at enda flere flytter fra øya vår. Avgiftsnivået vi har i dag er som en følge av selvkostprinsippet Lokalstyret har innført. Svalbard Høyre vil avvikle det systemet raskest mulig. Spørsmålet blir hvem skal betale; med de utfordringer som ligger fremover er det naturlig at Svalbardsamfunnet får økt støtte fra myndighetene, herunder også for å begrense avgiftspresset i Longyearbyen. Og legge flere avgifter på den enkelte familie og ikke minst næringslivet vil føre til at flere «bremser» kommer på, og vi får en negativ utvikling i Longyearbyen.

I tillegg ønsker Svalbard Høyre å jobbe for at innbyggere i Longyearbyen skal ha rett til å nedskrive studielån etter samme prinsipp som i dag gjelder for bosatte i Nord-Troms og Finnmark.

6. Hvordan skal vi forsyne Longyearbyen med energi i fremtiden?

Svalbard Høyre vil omgående starte prosessen med å få på plass ett nytt energiverk. Det er flere grunner til at vi ønsker det, men i hovedsak to argumenter for ett nytt Energiverk.

1. Energiverket vi har i dag er fra 1983, og er det eneste i sitt slag som fortsatt er i drift. Det gir økte kostander og ikke minst driftstekniske utfordringer. Dagens energiverk er langt over opprinnelig levetid, og det er på tide å tenke nytt energiverk med moderne teknologi, høy effektivitet, pålitelighet, og kapasitet.

2. Vi trenger et energiverk med høyere kapasitet; Spesielt gjelder det på fjernvarmesiden ettersom flere eldre bygg i Longyearbyen er av en mer trekkfull karakter har et godt stykke igjen til TEK 10 standard. Men også på når det gjelder elektrisitet vil vi møte utfordringer i fremtiden hvis vi skal han en økt utbygging og aktivitet i Longyearbyen.

Svalbard Høyre vil derfor ha en Klimanøytral energiforsyning basert på kull som fortsatt er den lokale energibæreren. Men, her ligger det selvfølgelig et forbehold om at vi fortsatt vil ha tilgang på lokalt kull i mer enn 10 år frem i tid. Alternativet er LNG-gass som er den mest effektive energibæreren pr enhet. Med «Klimanøytralt» mener vi at det vil være mulig å fullføre UNIS sitt prosjekt med lagring av CO2. Og vi ser for oss at all CO2 produksjon ved det fremtidige energiverket vil bli deponert.

I tillegg skal ett nytt energiverk suppleres med fornybar energi, eks tidevannsenergiverk med høy kapasitet eller geotermisk energi. Vi vil også legge til rette for at nye bygninger i Longyearbyen etableres med for eksempel solceller og en hvis grad av selvforsyning av energi.

7. Hva vil du gjøre for å sikre oppvekstkårene i Longyearbyen?

For oss er gode oppvekstsvilkår en av våre aller viktigste saker. Å sørge for at våre barn har en god oppvekst, en god barnehage og en god skole er den største «investeringen» et samfunn gjør for fremtiden. For Svalbard Høyre er det viktig å fremme barnas læringslyst og utviklingsambisjoner. Vi vil at barna skal kjenne på den gode mestringsfølelsen, og vi vil skape engasjement. Vi er alle forskjellige, og barnehagen og skolen må ta hensyn til hver enkelt barns behov.

Svalbard Høyre vil gjøre det ved og:

· Øke sosiallærerstillingen for å forebygge og redusere mobbing og konflikter blant barn og unge.

· Gi lærere og pedagoger i skole og barnehage relevant etterutdanning.

· Tilstrekkelige ressurser skal settes inn på et tidlig tidspunkt for barn som trenger ekstra oppfølging.

· Sikre et stabilt og forutsigbart tilbud om videregående opplæring.

· Etablere et samarbeid mellom det private næringsliv og skolen slik at vi drar fagkompetanse inn i klasserommene.

· Innovasjon og entreprenørskap skal være en naturlig del av utdanningsløpet ved Longyearbyen Skole.

· Fortsatt full barnehagedekning.

· Satse på selvstyrt ungdomsklubb.

· Fortsatt å gi et godt tilbud på kulturskolen

· Gi barn og unge gode muligheter for et aktivt friluftsliv i samarbeid med frivillige organisasjoner i Longyearbyen.

8. Er det flere eller færre innbyggere i Longyearbyen om ti år? Begrunn svaret.

Jeg har tro på at det vil være flere innbyggere i Longyearbyen om 10 år. Kanskje er vi opp mot 3000 personer, og det kan være et forsiktig anslag. Om 10 år er Longyearbyen havn et knutepunkt for shipping i Arktis, og flere lokale aktører har sitt næringsgrunnlag tilknyttet det nye havneanlegget. Om 10 år står et nytt energiverk ferdig, og ikke bare forsyner det Longyearbyen med energi, men også landstrøm til skip som ligger ved kai. Om 10 år er det etablert flere nye teknologiske bedrifter i Longyearbyen. Om 10 år har turistnæringen doblet antall ansatte og tredoblet antall turister som besøker Longyearbyen. Longyearbyen er om 10 år det anerkjente senteret for all aktivitet i Arktis. Om 10 år lever SNSK i beste velgående, og eksporterer kull til Europas metallurgiindustri, og ny gruve er åpnet ved Ispallen.

9. Hva er den viktigste enkeltsaken som du og ditt parti går til valg på? Og hvorfor?

Slik situasjonen er i dag burde det ikke komme som noen overraskelse at for Svalbard Høyre er næringsutvikling og sikring av arbeidsplasser den aller viktigste saken. Forutsigbarhet for næringslivet er gjensidig avhengig av god velferd, god skole, et godt og attraktivt familiesamfunn. Vi må i samarbeid med innbyggerne i Longyearbyen, finne gode løsninger, brette opp armene og sette gode ideer ut i praksis. Vi må realisere de planer som i dag ligger på bordet, slik som havneplanen og reiselivsnæringens masterplan.