Så krangler vi om miljøopprydding

På Hotellneset ligger et skipsvrak. Der har det ligget siden 2018. Under en storm ved Sørkapp fikk båten som den gang het «Meloria» problemer og måtte ha assistanse fra Sysselmesteren for å berge både skute og mannskap. Kort tid etter ble fartøyet erklært sjøudyktig og ble liggende i Longyearbyen. For å berge den fra havets bunn fikk eierne låne opptrekksutstyr og grunn fra Unis. Båten skulle settes i stand og sjøsettes igjen. Siden har den blitt liggende, og Unis fikk frist til 10. august i fjor om å fjerne vraket, som nå har fått navnet «Mea Lux».

Store problemer med å opprette kontakt med eierne har bare endt med lovnader om at båten skulle settes i stand. Nå truer eierne med en regning på rundt 2,5 millioner kroner hvis båten blir hugd opp. Det er et av få alternativer for å få fjernet den. En hvilken som helst halvkyndig person kan se at denne båten langt fra er verdt denne summen – kanskje det er kostnaden for å sette den i sjødyktig stand igjen. At den ikke er fjernet der den ligger halvt på skeiva som et spøkelse er i utgangspunktet eiernes ansvar, nå har Unis fått den i fanget og er fanget i nettet. Å få den sjødyktig vil kreve stor innsats – og det er ikke spesielt lett å drive båtreparasjoner på denne breddegraden.

Den kunne kanskje vært et fint skue på havet, men slik den ligger i dag er det lite som vitner om at denne skal bli sjødyktig igjen. At eierne nå truer Unis med erstatningskrav bør tas med letthet. Send ei motfaktura på tre år langt leieopphold på Unis sin grunn – eller det er Nærings- og fiskeridepartementet som egentlig er grunneier. Hvorfor hjelper de ikke til med å få fjernet vraket? Det er vel ikke bare Unis sitt ansvar?

Men vi har en annen sak der det krangles om en miljøopprydding, også denne på Hotellneset. Fluor i grunnen er noe vi ikke vil ha, og det er atskillig mer alvorlig enn noe som ser ut som et skipsvrak i fjæresteinene. Ved det gamle brannøvingsfeltet er det fluor i grunnen etter bruk av giftig brannskum. For over fem år siden, i april 2016, ble Avinor Svalbard Lufthavn, Longyearbyen lokalstyre (LL) og Store Norske enige om å dele likt på utredningsjobben for det som kommer til å bli en stor miljøregning. Da ble avtalen inngått uten at noen visste hva regningen kom på, men da Norconsult i 2018 fortalte hva det kostet ble partene mer skeptiske. Store Norske hadde ikke forurenset så mye, noe Avinor er fullstendig uenig i. Det er bare LL som sier at de vil stå for sine forpliktelser. Enigheten består egentlig i at man i fellesskap skal lage en kartlegging og tiltaksplan, og ikke om hvem som skal betale for selve håndteringen av de forurensede massene.

Giften må fjernes og ut ifra kalkylene vil en fjerning av massene koste opp mot 100 millioner kroner, avhengig av hvilken metode som velges. Ingen av de involverte ønsker å kaste bort så mye penger som det koster å fjerne giften fra lokalmiljøet. Krangling om å rydde opp i gamle miljøsynder er ikke en egen Svalbard-sport, dette er en gjenganger over hele landet.

Kanskje de som forfekter de strenge miljølovene på Svalbard burde kjenne sin besøkelsestid og ta hele regningen. Klima- og miljødepartementet (KLD) bruker 1,7 milliarder på å gjenopprette naturen i Svea. Det er 800 millioner kroner mindre enn det som ble bevilget. Hvorfor ikke bruke 100 av disse på å fjerne en gift fra naturen som er ekstremt skadelig både for mennesker og dyreliv. Da har de gjort noe for lokalsamfunnet i Longyearbyen.