Farlig dårlig
Det er ingen god grunn til at ulykkene og de alvorlige hendelsene skal være flere i Store Norske enn i andre gruveselskap.
Det har gått ti år siden ulykken i Svea der en gruvebus fra Troms mistet livet. En boremaskin brøt igjennom en gasslomme i et gammelt produksjonsområde. Kull avgir metan, dermed ble oksygenfattig luft sugd inn i gruva og nivået av metangass steg. Flere var til stede da ulykken skjedde. Arbeiderne som pustet inn denne gassen, merket det gaske raskt. De fleste ble reddet, men én person ble liggende igjen inne i gruvegangen, kvalt, den 3. juli 2005.
Gruvedrift er forbundet med en større risiko enn annen industri. Det er kanskje ikke så rart, for mange faktorer fører sammen til et relativt stort ulykkespotensial. Heldigvis er det langt mellom de mest alvorlige hendelsene, men det er ingen god grunn til at ulykkene og de alvorlige hendelsene skal være flere i Store Norske enn i andre gruveselskap. Årsberetningen for 2014 er begredelig HMS-lesning, for dette året var H-verdien – en universell beregning av antall personskader med fravær – på 18,3. Til sammenlikning var gjennomsnittet i norsk bergverksindustri på 8,2. Tallet var lavere i 2013, men året før der igjen lå Store Norske oppe i hele 20,2.
Det overaskende er hvorfor selskapet ikke makter å bringe ulykkestallene ned på et mer normalt nivå.
Selskapet har gjentatte ganger uttalt at arbeidet med Helse, miljø og sikkerhet er prioritert, senest under oppsummeringen av 2014. Så kom første kvartal 2015 med en H-verdi på mellom 15 og 20. Det er nesten dobbelt så høyt som bergindustrien i Norge. Det er kanskje umulig å komme dit, men norsk industri samlet har en H-verdi helt nede i 3,8. I første kvartalsmelding for 2015 heter det at et systematisk og langsiktig HMS-arbeid står sentralt i Store Norskes ledelse og strategi. Det er selvsagt bra, men Store Norske har altfor dårlig ulykkesstatistikk.
Ledelsen har tatt dette innover seg, for i rapporten heter det at Store Norske er ikke i nærheten av å innfri egne HMS-mål. Det er en nyttig erkjennelse, men dessverre ingen overraskelse. Det overaskende er hvorfor selskapet ikke makter å bringe ulykkestallene ned på et mer normalt nivå, for dette er svært alvorlig. Man kan gjerne si at ansatte handler i beste mening og for å unngå produksjonsstanst, men da må det være bedre å bruke noen timer ekstra. Ansatte skal komme hel og frisk hjem fra jobb, og for selskapet er det mye penger å spare på gode HMS-rutiner. Dette ser det nye regimet med tydelighet. Derfor er det å håpe på nye tider