Arbeidskarer i Kings Bay i 1920-årene

Han hadde med seg sine sønner og svigersønner. Det var Leonard Johan, Hjalmar, Sverre, Johannes, Lyder jr, Jon Jonson og Hjalmar Arnø.

Hjalmar Olsen var fyrbøter på lokomotivet som 17-åring og drev også med fotografering. Det er han som har tatt bildene. Familien bodde i Hjørungavåg.

En liten historie når det gjelder lokomotivet; så var det en gang et lager som måtte støpes og repareres. Her var det hastverk, for sesongen var kort og kullet måtte utskipes. Lyder tok på seg jobben på akkord. Normal timelønn den gang var visstnok 1 kroner timen, men her greide Lyder 100 kroner timen. Lokomotivet ble reparert, og det ble kun en liten stans i transporten. Lyder var også den første som brukte elektrisk sveiseapparat på Svalbard. Dette for å forsøke å sveise sprukne vannrør, som var et stort problem for beboerne i Ny-Ålesund. Dette var ingen suksess da de ikke hadde ordentlige elektroder.

I 1941 skulle kulldriften startes opp igjen i Ny-Ålesund.

Da reiste min bestefar, Leonard Johan Olsen, og hans bror Sverre sammen med flere andre tilbake til Ny-Ålesund med selfangeren Polaric. De ble ilandsatt ved iskanten cirka en mil fra land. De skulle starte opp igjen kullkraftverket, et kraftverk som de kjente godt fra tidligere.

De ble senere evakuert av engelskmennene og brakt til England. Både Leonard og Sverre seilte i Nortraship som maskinister resten av krigen på steambåter i hovedsak i Nord Atlanteren, men også Middelhavet.

Jan Henrik Klæboe fra Hareid har sendt oss tekst og bilde.