Verdier som stillhet

Fredag var jeg å hentet post og bladde litt gjennom Svalbardposten. Så en artikkel på side 13, hvor det sto at Sysselmannen ville stenge Helvetiadalen og De Geerdalen for skutertrafikk. «Så spennende», var min første tanke. Var ikke før kommet meg hjem før en mail ramlet inn der Sysselmannen dementerer det som sto i Svalbardposten.

Hva om det ble stengt, var det så ille? Hyttefolket på Vindodden hadde fått dispensasjon som nyttetransporten til Svea har gjennom Bolterdalen. Historien er kort på Svalbard. De som var med i arbeidet med å legge til rette for de ikke-motoriserte områdene, er ikke bosatt på Svalbard lenger, bortsett fra noen få personer. Hos Sysselmannen er det ingen igjen, så vidt jeg vet. Det forteller oss at vi bare er gjester på Svalbard, de fleste for en kort periode. Det var opprinnelig ment at områdene skulle være ikke-motoriserte hele året. Misnøyen var imidlertid stor hos noen, og de satte spontant i gang en underskriftkampanje og klarte å få en god del underskrifter grunnet skremselspropaganda. Disse ble så forelagt myndighetene, og resultatet ble at det ble åpnet for å kjøre i områdene frem til 1. mars. Kortsiktig engasjement klarte å sabotere mange års arbeid grunnet føyelige politikere. Myndighetene hadde kort og godt ikke guts til å holde fast på det som var planlagt over år.

Jeg kjenner en frustrasjon over at ikke myndighetene har styrke nok til å følge opp intensjonen i miljøvernloven for Svalbard. Der står det helt klart at det skal legges til rette for ikke-motorisert ferdsel. Politikerne snakker om miljø og behov for bærekraftig utvikling, men de avslører seg i mangel på handling og overflatisk prat, ja det er jo artig å kjøre skuter osv, og nå er det krefter i byen som vil ha åpnet Bolterdalen hele året. Alle kjører jo der likevel grunnet null kontroll.

Ingen partier på tinget taler miljøets sak med troverdighet. Hver gang politikere snakker om miljøet, mener de olje og gass. Jamfør hva utenriksminister Espen Barth Eide skriver i Nordlys forrige mandag. Det rådende «paradigmet» (verdensoppfatning) er at teknologien skal redde menneskeheten fra miljøkatastrofen. Dermed får man lov til å holde på med «business as usual». Det vil ikke komme endringer til det bedre før vi får politikere som skjønner at naturen er en «verdi i seg selv». Jeg tror ikke det er sånn at man kan lappe sammen etter at man har ødelagt. Også oljen har en viktig funksjon der den ligger under havflata. Vi trenger store folkebevegelser rundt miljøet. Kanskje det oppstår etter hvert som man skjønner sammenhengen mellom økonomisk krise og miljøkrise.

Nå er det snart valg. Jeg prøver å gjøre mitt for å synliggjøre Miljøpartiet De Grønne som vokser, og håper de får plass(er) på tinget! Det er et landsdekkende parti med nesten 3.000 medlemmer, 80 lokallag og 21 lokale folkevalgte fra Tromsø i nord til Mandal i sør. Kanskje neste år fra Svalbard. Er du på Facebook, slutt deg til 3.000 andre i gruppen for oss som vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene.

Berit Våtvik

Longyearbyen