Søppelbøtta vår

Årets ryddetokt er igang. I løpet av ei uke skal mannskap og deltakere samle skrot fra strender og fjorder på Svalbard. Deltakerne er delt inn i to grupper, som rydder en halv uke hver, og toktet har stort sett pågått på vest- og nordkysten. I fjor ble resultatet 88 kubikkmeter med skrot. Det tilsvarer omtrent 12 lastebillass, og gjør absolutt inntrykk. Likevel vet vi at det tar rundt seks år fra ei strand er ryddet til den er full av skrot igjen. Sånn sett kan det virke som et evighetsprosjekt.

Det er det i og for seg også, for mengdene med skrot som flyter rundt i havet er ubegripelige. Noe samles til enorme søppeløyer ute på verdenshavene, noe flyter fritt og havner etterhvert på land, på havbunnen eller i sjøkanten. Og golfstrømmen sørger for at Svalbard blir en av mottakeradressene. Her ligger det og skaper problemer og gjør livet farlig for dyreliv til havs, til lands og i lufta. Resultatene fra forskningen på havhest - en fugl i stormfuglfamilien - er blitt gjentatt til kjedsommelighet, men det er viktig å vise at de fleste av dem hadde magene fulle av mikroplast. Det samme funnet er gjort hos større sjøpattedyr. Vi husker også bildene av fugler, rein, sel og isbjørn som var fanget i garn og nøter. For litt over et år siden fortalte forskere i Norsk polarinstitutt at de fryktet det kunne utvikle seg en enorm søppelvirvel i Barentshavet som følge av dumpingen av søppel på havet.

Ryddeaksjonen pågår fremdeles i det avisa går i trykken, men, men sannsynligvis er det fiskerisøppel som kommer til å dominere. Det er kanskje naturlig, men du verden så flaut for ei næring det ellers står all respekt over. Flau ble også Norges fiskarlag i fjor da de fikk se bildene, både på egne og kolleger i andre lands vegne, for det er gjennomdokumentert at denne næringen står for mesteparten av skrotet i havet i nord. Det et litt av et paradoks å bruke matskåla som søppelbøtte. Forstå det den som kan. Og dette av ei næring som flittig kritiserer oljebransjen.

Selv om strendene fylles opp med nytt skrot, er det langt fra fånyttes å bruke en del av ferien sin til strandrydding. Forhåpentligvis kan det på sikt bidra til annerledes tenkning og ny handling. Det er helt klart en gulrot å få være med på en slik tur som toktet er, men jeg tror det først og fremt er idealisme og kjærligheten til Svalbard som er drikraften. I løpet av 16 tokt har omlag 400 mennesker deltatt. Kudos til dem.