Havforskning for en ny tid

Havet er bærebjelken i Norges økonomi og demografi. Nå blir havområdene i nord viktigere av helt andre årsaker og vi må tenke nytt. Sivil-militære forskningssentre kan være en del av løsningen.

Norges geografiske plassering og nordområdenes økte strategiske betydning gjør oss både mer relevante og mer sårbare. For å beholde innflytelse og ivareta egen sikkerhet, krever det at vi har norsk sjømilitær tilstedeværelse, situasjonsforståelse, reaksjonsevne og beredskap. Vi må evne å operere med maritim kapasitet både i norsk territorialfarvann, norske havområder og i Arktis, alene og sammen med allierte. 

I tillegg er det viktig med sivil tilstedeværelse, blant annet gjennom løpende miljø- og ressurskartlegging. Denne virkelighetsbeskrivelsen framgår av stortingsmeldingen om norsk havforvaltning (Meld.St. nr. 21 2023-2024). 

Et naturlig spørsmål er om vi trenger mer av det samme eller om vi bør ta nye grep i norsk havpolitikk? Hvordan kan forskning og utvikling (FoU) ytterligere styrke kunnskapsberedskapen i nord?

Solid utgangspunkt 

Norsk havforvaltning står støtt. Den er helhetlig, økosystembasert og kunnskapsbasert. Den prioriterer ulike interesser som fiskeri, energi, havbruk og maritim transport på en balansert måte. Vår havforvaltning legger til grunn at økosystemene skal ha god helsetilstand, blant annet gjennom identifisering av særlige sårbare og verdifulle områder og omfattende reguleringer av all næringsvirksomhet. 

Hensynet til klimaendringer og miljøtilstand på den ene siden og menneskelige aktiviteter og verdiskapning på den andre, er i stort godt ivaretatt.

Kunnskapsberedskap 

Åpenhet, akademisk frihet og forskningsetikk er grunnleggende demokratiske prinsipper som må bestå også i en mer krevende sikkerhetssituasjon. I Langtidsplan for forsvarssektoren viser regjeringen til at Norges totale kunnskapsbehov for både åpen, skjermingsverdig og gradert kunnskap skal ivaretas gjennom utvikling av et felles nasjonalt forskningssystem.

Detaljene i hvordan dette skal gjennomføres, kommer i stortingsmeldingen om forskningssystemet senere i år. Nordområdenes betydning, hvor det meste er hav, er og må forbli en sentral del av kunnskapsberedskapen vår.

Kunnskapsinnsatsen kan styrkes og rettes mot flere områder slik som cyber, avanserte systemer for autonomi, kvanteteknologi og KI, klimatilpasning, satellittovervåking og rom og matsikkerhet. En utprøvd modell for å løfte kunnskapsfronten i sivil sektor er sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for fremragende innovasjon (SFI). I 2024 opprettet Nato et «centre of excellence on climate change and security» i Montreal. Etablering av sivil-militære SFF-er og SFI-er i Norge kan være et kraftfullt grep.

Situasjonsforståelse 

Med en av verdens lengste kystlinjer, er vi særlig utsatte for fordekt maritim etterretningsaktivitet. For å styrke arbeidet med maritim sikkerhet har regjeringen tatt initiativ til et tett samarbeid mellom sivile og militære myndigheter og med privat næringsliv. Regjeringen har vedtatt en havneberedskapsforskrift som blant annet skal sikre militære styrker tilgang til relevante havner i en krigssituasjon.

Regjeringen har også vedtatt en ny anløpsforskrift som styrker kontrollen med fremmede fartøyer som anløper norsk territorialfarvann, og bidrar sammen med våre allierte naboland til at maritime nærområder ikke skal utnyttes til sanksjonsomgåelse, miljøskadelig opptreden og annen risikoaktivitet til sjøs, som sabotasjetrusler, blant annet knyttet til fartøy i den såkalte skyggeflåten, gjennom økt overvåkning, samarbeid, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder.

Norge var framsynt gjennom etableringen av overvåkingstjenesten BarentsWatch for mange år siden. Den har en sivil og en lukket del og er et utmerket eksempel på tverrfaglig informasjonsdeling og samarbeid mellom statlige aktører. BarentsWatch ble utviklet i en tid med lavt spenningsnivå og mange av tjenestene er knyttet til miljøparametere, arealverktøy og varsling. Tiden kan være moden for å utvide systemet tilpasset den tiden vi lever i ved å iverksette BarentsWatch2.0.

Kritisk infrastruktur 

I 2024 opprettet Nato et senter for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur, etter initiativ fra statsminister Støre og Tysklands forbundskansler Scholz. Norge og flere land som grenser til Nordsjøen inngikk i fjor en felleserklæring om samarbeid for å beskytte undersjøisk infrastruktur. Her hjemme har Havindustritilsynet rollen som det sentrale nasjonale kontaktpunktet for utveksling av informasjon om hendelser knyttet til undersjøisk infrastruktur i Nordsjøen.

Satellitter og tilknyttet virksomhet er avgjørende for å kunne ivareta norske interesser i disse områdene. I beredskap, kriser og krig er behovet for sikker kommunikasjon avgjørende. Robuste kommunikasjonssystemer benytter ulike systemer og består av en kombinasjon av satellitt- og bakkebaserte løsninger.

Beskyttelse av kritisk infrastruktur i komplekse systemer og utfordrende miljøer, slik som havbunn og rom, stiller store krav til analyseverktøy, teknologi og ekspertise. Etablering av et nasjonalt forskningssenter på kritisk infrastruktur kan gi et bidrag til Forsvarets og forvaltningens egne kapasiteter på området.

Sameksistens og samhandling Norske havområder er store, men vi har lenge opplevd økt aktivitet på en rekke områder. Dermed øker presset på noen av arealene, blant annet fordi Forsvaret tar i bruk eksisterende øvingsfelt mer aktivt.

Hvis planene om havvind realiseres, vil også det legge beslag på nye områder i nord. I Nordland foregår en konsekvensvurdering av offshore akvakultur ved Frøyabanken nord og Trænabanken. Ny leteaktivitet etter olje og gass, havbunnsmineraler og lagring av CO₂ på havbunnen kan alle bli aktiviteter som øker presset på arealer til havs.

Denne nye virkeligheten vil stille høyere krav til sameksistens, flerbruk og smidighet hos de som opererer til havs. Regjeringen etablerte samarbeidsforum for havvind i 2021. Et liknende tiltak, og som bringer inn flere av brukerne av havet og akademiske miljøer rundt samme bord, kan være et tidsriktig initiativ. Ikke minst vil Forsvarets deltagelse styrke samhandlingspotensialet.