Leserinnlegg fra Longyearbyen skoles rektor

Det var med vantro jeg leste ingressen på avisas anmeldelse av skoleforestillingen «Hair» som ble vist lørdag 9. februar. Etter å ha lest hele anmeldelsen satt jeg igjen med følgende: Halve anmeldelsen er faktisk en kritikk av selve oppsettingen, ordbruk og skolens manglende vurderingsevne.

Les anmeldelsen her.

La meg gjøre det helt klart for Svalbardposten. «Hair» er hårreisende nok satt opp andre steder i landet også. En fengende musikal med masse dans og musikk. Jeg synes det er helt greit at en avis stiller spørsmål om dette var et riktig musikalvalg. Den runden har vi på skolen også hatt. Vi kunne satt opp «Løvenes konge», «Mary Poppins», «Hairspray» eller «West Side Story». Vi valgte «Hair» fordi den formidler hvordan en generasjon engasjerte seg mot krig og hvilke virkemidler de brukte for å formidle sitt budskap der og da. Dette kan vi spille mye på i undervisning og samtale om i forkant og etterkant av oppsettingen.

At avisen reagerer på at ordet «pikk» sies to ganger underveis og at LSD og marihuana er en del av historien, er underlig. Har de samme kritiske holdning til språkbruk og virkemidler fra TV og andre medier. Det tror jeg ikke. Videre skriver anmelder følgende: «Tross alt er LSD-rus, marihuana og fri sex noe ungdomskolelever kjenner lite til:» En setter da ikke opp en forestilling bare med utgangspunkt i hva utøverne kjenner til eller driver med til daglig? Nei, de kjenner antakelig ikke til LSD og marihuana, men å tro at dagens ungdom ikke kjenner til rus, dop og sex er å tro at våre ungdommer lever i en boble uten kontakt med virkelighetens ungdomsmiljø. På skolen er dette gjentakende temaer for diskusjon og refleksjon. I så måte passer «Hair» svært godt inn som utgangspunkt for kultursammenlikninger og valg.

Det er flott at Svalbardposten også berømmet alle ungdommene for deres flotte innsats både på og utenfor scenen. At avisen velger å være så kritisk til valget og oppsettingen av «Hair» forundrer meg ikke så rent lite. Jeg opplever anmeldelsen som en korrigerende pekefinger og får inntrykk av at skoleungdom ikke skulle tatt del i en musikal som bruker vulgære uttrykk eller flørter med narkotiske stoffer. Overskriften i anmeldelsen sier vel alt om avisens holdning til dette: «Heftig og hairreisende». Synd at Svalbardposten opplevde forestillingen som hårreisende. En er jo kjent med at journalister skal være en kritisk røst og stille spørsmål på vegne av seg selv og samfunnet. I anmeldelsen av «Hair» mener jeg Svalbardposten bommer stort, både med sine spørsmål og holdninger. Jeg opplever en anmeldelse som sier: «gi oss det sukker­søte og uskyldige, ungdomskjærlighet og forelskelse.» Med andre ord, det samme vi ser og hører hver dag. Sorry Svalbardposten, dere fikk «Hair» med både kultur og språkbruk fra 1960-åra.

Frode Sømme

rektor