Fred og kjærlighet

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil», sang Politimester Bastian i en stor Thorbjørn Egnerforestilling som undertegnede satte opp i kulturhuset i høst. For barn og med barn. Det samme budskapet hadde ungdommene som 9. februar hadde premiere på den utfordrende musikalen «Hair». Bakteppet var et ganske annet enn Karde­momme by; vi var i USA under Vietnamkrigen, der de unge engasjerte seg strekt i kampen mot krig.

Les Svalbardpostens anmeldelse her.

Svalbardposten kritiserer språkbruken i forestillingen, samt at den handler om dop og fri sex. Anmelderen mener at vi burde valgt en annen musikal som ungdommene kjenner seg mer igjen i. Hadde han vært vikar i ungdomsskolen en halv dag, ville han blitt kjent med et vokabular som er langt grovere enn de ordene vi har valgt å ta bort fra forestillingen. Etter å ha sett en episode av «Sex og singelliv», eller en hvilken som helst musikkvideo på You Tube, bør man ikke bli sjokkert over det vi viste på scenen i kulturhuset. Det er naivt å tro at dagens ungdom ikke eksponeres for dette hvor enn de snur seg i dagens samfunn.

Det er helt legitimt av en journalist å spørre seg hvorfor vi valgte akkurat denne forestillingen, men å påstå at det bare er i Longyearbyen vi er så vågale å sette opp «Hair», blir nesten å undervurdere befolkningen her. En rask telefon til Norsk Teaterråd kunne fortalt ham at kulturskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Bømlo, Hedmark, Moss, Vågen og Fyllingsdalen har satt opp «Hair» de siste to årene, uten den kritikken og det raseriet anmelderen refererer til. Vi må nok tilbake til 1970-tallet for å finne de reaksjonene.

Vi opplevde Longyearbyens ungdom fra sin beste side den tiden vi jobbet med dette prosjektet. De var opptatt av dans, sang, sying, scenerigging, marsjering, dokumentering, bandøving, replikkpugging, sponsoravtaler, sminking, lyd og lys. De lo og øvde og strevde med å nå vårt felles mål: en fargerik, minnerik og erfaringsrik premiere for byens befolkning. De tok imot velfortjent applaus og fikk både roser og ros.

Kanskje har vi oppnådd at byens foreldre og ungdom får et påskudd til å diskutere det som de unge står på terskelen til, eller allerede er i ferd med å utforske; nemlig både rus og seksualitet. Vi er vel ikke redde for å snakke om det? Uansett har de fått et innblikk i en historisk epoke som hverken bør forherliges eller glemmes.

Så får det heller være at Svalbardposten ønsket seg noe mere sukkersøtt og uskyldig.

Dagny Krogness og Liv Mari Schei

Longyearbyen skole